NM i rundbane 29. august er målet mitt å være tilbake.

Erik Hægstad hadde lagt sitt livs beste sesong bak seg, og var klar for nye muligheter i verdenscupen. Det fikk en brå stopp da han fikk kyssesyken.

Men for Hægstad kunne ikke timingen vært bedre. Terrengsykkel møtte han ved Olympiatoppen både for å se på årets rittsykkel og høre hvordan denne sesongen har vært. 

– Hva gjør det med hodet når alt blir avlyst?

– Det har vært vanskelig for meg, det har vært en spesiell sesong med tanke på at jeg fikk kyssesyken i vinter, så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i hvordan de andre har hatt det, de som skulle begynt sesongen i mars/april.

– Jeg fikk kyssesyken i januar, ble frisk igjen etter fire uker, begynte å trene etter fem uker. Jeg begynte på opptreningsprogrammet fra Olympiatoppen, men måtte roe ned. Jeg skjønner at mange brenner seg på slik opptrening, fordi de følger det helt slavisk. Man glemmer å lytte til kroppen. I starten var det bare en halvtime trening annenhver dag, og det er jo veldig lite. Men så blir det fort mye mer, og man kan plutselig trene to økter om dagen, det ble for tøft for meg. Jeg måtte kutte ned og ta 2-3 dager uten trening flere ganger.

– I tillegg slet jeg med en skulder som gikk ut av ledd. Det var en eldre skade som blusset opp. Når det ble sånn, var det bare å få operert den. Det hadde jeg egentlig planlagt å gjøre i høst, men jeg var heldig og fikk operasjon i begynnelsen av april. Det ble avgjort etter OL ble utsatt. Da blei det fire uker med fatle og dårlig trening, men da fikk jeg jo ekstra tid til å komme meg i form igjen etter kyssesyken også. Jeg begynte å sykle ute på vei igjen etter to måneder og nå er jeg tilbake i full trening. Men å sykle i terrenget må jeg nok vente en god stund med enda.

– Var det hell i uhell for deg?

– Ja. Griseflaks, det skulle jo nesten ikke vært lov. Med en sånn skulderoperasjon er det 4-6 måneder rehabilitering, og World cupen ser nå ut til å begynne cirka fem måneder etter operasjonen. NM i rundbane 29. august er målet mitt å være tilbake. Det blir nok første rittet mitt i 2020.

– Hvordan blir det å stille i NM, uten noe ritt bak seg før det?

– Det blir nok spesielt. Det er jo ikke noe fordel, men sånn må det bare bli. Det er fortsatt lenge til jeg kan sykle sti, men jeg får gjort jobben på landeveien, og så får jeg forhåpentligvis noen uker med teknikk før rittet.

– Du har ikke merket noe til dette med restriksjoner på trening i forbindelse med koronaviruset?

– Nei, overhodet ikke. Da var jeg midt i opptrening fra kyssesyken, og satt korte økter inne på rulla aleine. Etter skulderoperasjonen satt jeg også inne aleine. I starten med fatle også uten etter hvert. Jeg har ikke kjent på det som de fleste andre har kjent på.

– Hvor er du nå formmessig, mot fjoråret?

– Det er vanskelig å si. Det er fortsatt et stykke igjen. Jeg var på laben nå nettopp, og gjennomførte noen enkle tester. Da persa jeg på styrketester, så den biten har kommet fort tilbake. Men det er en vei å gå på det fysiske. Men det ser bra ut, sånn som situasjonen har vært. Det er fortsatt god tid til NM og world cup så jeg er optimistisk.

– Hvordan vil det være på NM startstrek?

– Jeg går bare og gleder meg. Det er deilig å ha noen datoer å forholde seg til, og trene mot.

– Gjør det treningsarbeidet enklere?

– Ja, veldig. Det var en periode i opptreningen fra kyssesyken og hadde bare kjedelige økter inne, og så ble alt avlyst, man ante ikke om man fikk sykla ritt igjen før våren 2021, da må jeg innrømme at jeg tenker hva har det å si om jeg trener nå.

– Hva får deg til å gjennomføre øktene?

– Jeg droppa nok enkelte økter, men det er den indre driven som fikk meg til å gjennomføre. Det var veldig deilig å få de datoene å trene mot.

– Har du lavere eller høyere skuldre?

– Lavere. Sånn som 2020 har vært kan jeg ikke forvente det samme. Selvfølgelig har jeg et mål om å være tilbake der jeg var når jeg avslutta i fjor. Men jeg skal uansett stille med lave skuldre og uten noe press på meg sjøl, så får vi se hva det holder til når den tid kommer.