- Så har jeg iallfall ei trøye i år, svarer Gunn-Rita når Terrengsykkel gratulerer med det italienske mesterskapet.
Før det 76 kilometer lange Gunn-Rita Maraton i Montebelluna, Italia, var hun klar på at hun skulle ta det som en tur. Hun regnet det ikke som et comeback, for da skal man i så fall ha konkurranseformen inne. - Jeg klarte ikke henge på de første ut fra start i den første lange oppoverbakken. Der gikk det rett over i en tøff utforkjøring, som hadde blitt gjørmete etter regnvær. Jeg gambla litt og kjørte nesten slicks (Maxxlite 310), i tillegg til at jeg på grunn av magen ikke har sykla fort nedover på lang tid. Jeg lå litt bak, og kjørte min egen fart uten å tenke plassering. Etter hvert plukka jeg en etter en av jentene. Men jeg visste jo ikke om jeg ville stå distanse siden jeg ikke hadde kjørt så langt på et år. Jeg spiste og drakk godt fra start, og det er helt avgjørende her. Da jeg kom i mål var jeg ikke klar over at jeg hadde vunnet, for jeg visste jo ikke hvor mange som lå foran meg. Det var helt luksus å komme inn til all jubelen og Kenneth og Bjørnar.
Du og Kenneth har jo vært kjent for å ha ekstrem kontroll på trening og timeplan, nesten hver dag året igjennom. Hvordan har dere fått forberedt dere nå når dere har fått ny sjef? - Vi er jo vanedyr, og liker å ha kontroll. Nå kan det gå flere netter uten ordentlig søvn, så vi må trene smartere enn noen gang når vi kommer oss ut. Vi er veldig bevisste på at all treningstid brukes riktig, nå som vi har lite tid og kapasitet. Det det skorter mest på i kroppen er muskulatur og styrke, så vi har kjørt mye fart og på lungene i det siste. Vi gjør det i partempo med intervaller. Vi trengte en endring i satsinga uansett, og en velskapt baby var en fin anledning til å koble ut. Når det gjelder å komme seg ut, har det med innstilling og planlegging å gjøre. Og vi har stort utbytte av å være komfortable hjemme, og ikke på reise kontinuerlig.
Nå har det gått noen dager med restitusjon etter rittet. Hvordan føles kroppen, og blir det EM og NM på deg? - Jeg er positivt overraska over hvor raskt kroppen har blitt fin igjen nå. Sånn sett har vi fått en bekreftelse på at jeg ligger litt foran skjema. Jeg kunne strengt tatt ha kjørt EM, men vi har bestemt oss for å være veldig forsiktige. NM er mer sannsynlig, men vi venter til uka før for endelig bekreftelse. Det aller viktigste for oss nå er å være mamma og pappa. De månedene som kommer nå får vi aldri igjen.
Hvordan ser du på sesongen til Lene Byberg, og synes du det er synd at dere ikke møtes i NM? - Lene gjør det jo kjempebra. Vi har jo ikke fulgt sykkelmiljøet så nøye de siste ni månedene, men de nærmeste får vi jo med oss. Det tyder på at hun legger opp til formtopp i EM og VM, og klarer hun medalje der er det jo sinnssykt bra. Når det gjelder en duell mellom Lene og meg i NM er det noe andre snakker om. Folk på sidelinja som ikke vet hvor mye trening som ligger bak det å være på pallnivå i verdenscupen. Jeg tror ikke hun ser på meg som en konkurrent en gang. Det hadde helt sikkert ikke blitt noen duell om vi begge hadde stilt.
Har denne sesongen lært dere noe som dere vil ta med dere til senere sesonger? - Vi kommer til å reise mye mindre. For første gang på 7-8 år har vi hatt vinter og vår hjemme, og vi ser at vi kan trene vanvittig mye bra her hjemme. Da jeg sto på toppen av pallen i helga kjente jeg at jeg fortsatt liker å vinne. Men jeg trenger ikke å vinne alt hele tiden. Så vi kommer nok til å kjøre opp en eller to formtopper. Vi kommer ikke til å reise verden rundt for å vinne verdenscupritt. Vi vil heller satse mer på mesterskap. Hvis alt går greit, sikter vi på at jeg er klar til VM neste år.
gunnrita.comGunn-Rita Marathon Montello
Her har du gårsdagens nyhetsbrev fra Gunn-Rita
UKE 27 (torsdag 2. juli 2009)
”MESTER” I GUNN-RITA MARATHON
Det ble en uforglemmelig sykkelopplevelse å bli ”italiensk mester” i maratondistansen i mitt første ritt etter fødsel. Det aller største var nok gleden med å kunne sykle i spennende og svært krevende terreng igjen.
Vi overrasket oss selv, og helt sikkert flere andre, med å gå helt til topps i min første konkurranse etter at lille Bjørnar kom til verden. Med god følelse undersveis i rittet og at stod distansen veldig bra, bekreftet at vi har gjort mye riktig i det treningsarbeidet som er lagt ned så langt.
Så til dere mødre som nettopp har fått barn. Det er det ikke nødvendig å legge egne drømmer og målsetninger på hvil til ubestemt tid. Jeg tror det er mulig å kombinere egne interesser med det å være en god mor så lenge en planlegger godt og brenner nok for det en ønsker å oppnå.
Hva er GR Marathon?
Montello Gunn-Rita Marathon består av 3 ulike distanser. Classisk distanse på 44 kilometer, Marathon på 76 kilometer og Extreme på hele 117 kilometer. I år rommet arrangementet også det italienske mesterskapet maraton, åpent mesterskap med mulighet for internasjonal deltakelse. Damer elite kjørte 76 kilometer distansen mens herre måtte gjennom den Extreme runden. Vinnertiden min ble 3 timer og 47 minutter totalt.
Maraton distansen for oss damer bød på rullerende terreng, mange korte og bratte bakker, og få flater. Totalt 1800 høydemeter. Noen få strekk på asfalt, en del grus og mye spennende single trail. Kraftig regnvær dagen og natten før hadde gjort sitt til at flere av de tekniske partiene ble svært gjørmete og da også mer krevende både for syklist og utstyr sammenlignet med en tørr trase.
Arrangør for rittet, Pedali di Marca, har gjort en imponerende innsats i flere år med dette arrangementet og har fått tildelt EM maraton i 2010 og VM maraton i 2011. Rittett har start og mål i byen Montebelluna, like nord for Treviso (Veneto provinsen) som ligger nord – øst i Italia. Vi har vært på treningsleir flere ganger i dette området og stortrives her. Herlig mat, vakker natur, mye spennende historikk, behagelige mennesker og smakfull vin. Den spesielle hvitvinen med navn Prossecco, noe alla champagne… bare mye bedre, lages i dette distriktet.
MED BABY PÅ REISEFOT
Turen til Italia var vår første flyreise sammen med Bjørnar. Vi var selvsagt litt spente på hvordan det ville gå og hvilke nye utfordringer som ville dukke opp underveis. Storesøster til Kenneth, Hege, var med som Super Nany og det fungerte veldig bra. Bjørnar såg ut som han likte både flyturen og opplevelsen av å være på et nytt sted.
Det var veldig spesielt å ta med Bjørnar på podiet. Han har gitt oss masse ny energi og motivasjon i hverdagen så det ble en selvfølge at han skulle bli med oss på seremonien også. Det var litt uvirkelig å være på konkurranse igjen, kjenne på stemningen, kjenne adrenalinet pumpe og møte masse sykkel- fans og bekjente igjen.
GODE HJELPERE
Vi fikk som vanlig god hjelp av både arrangør, Pedali di Marca, og sponsor NorthWave. I tillegg så stilte Luca fra Merida Italia opp som mekanikker og flaskelanger underveis i rittet og det satte vi selvsagt stor pris. Kenneth pakket og satte sammen sykler, vasket gliset før og etter start, og det er en jobb han har gjort i mange år allerede. Med andre ord så ble det en flott opplevelse for oss alle å være på vår første konkurranse sammen som familie ?
I morgen reiser vi på hytta sammen med mor og far og det ser vi virkelig frem til. Masse fiske, grilling og avslapping. Neste konkurranse for meg er ikke bestemt enda. Det blir viktig nå at kroppen får hentet seg 100 % igjen etter denne tøffe påkjenningen, så legger vi en ny kabal for nye treningsuker og mulige konkurranser fremover.
Ha en fortsatt god og sprek sommer hvor enn du befinner deg.
Sykkelhilsen fra Gunn-Rita, Kenneth og Bjørnar Multivan Merida Biking Team
