Snart én måned har gått siden VM på Hafjell. Vi tok en prat med Erik Resell, som syklet inn til sitt beste resultat i karrieren i juniorklassen.
– Verdenscupen i fjor var mitt andre store internasjonale ritt og da var det fremdeles uvant å sykle med ryttere med så stor kapasitet. Startfarten følte jeg var ekstrem. Jeg visste at jeg ikke kom til å ha noen sjanse mot de beste, så jeg hadde egentlig ganske lave skuldre, forteller Erik Resell.
– Hvordan var det i år, sammenlignet med i fjor?
– I år visste jeg hvor hardt de beste kjører og på grunn av at det ikke har fungert så bra på ritt i utlandet i år, var jeg veldig usikker på om jeg kunne få til et brukbart ritt. Formen var bra, det gjorde meg egentlig bare mer nervøs. Jeg hadde ikke lyst til å skuffe landslagsledelsen og meg selv mer.
– Hvordan vil du sammenligne disse rittene med en vanlig norgescup?
– Et VM, eller generelt ritt med stor internasjonal deltagelse er totalt annerledes enn en vanlig norgescup. Farten er så utrolig mye høyere og mange flere som er veldig gode. Under juniornorgescup kan man styre hele rittet og kjøre rolig i starten for så å kjøre på etter hvert, men her er det bånn gass hele veien. Neste år blir det nok annerledes. Da skal jeg opp i U23-klassen, og får stor konkurranse her i landet. Det blir spennende å se hvor fort Ola, Edvard og Sondre faktisk kjører.
BEINA FATT: Fjorårets verdenscup i Hafjell sto i grell kontrast til årets Verdensmesterskap. I gjørma i 2013 var beina et like godt fremkomstmiddel som hjul av og til.
– Jeg ikke så mye hvordan løpet var i detalj, men jeg passerte mange hele tiden siden jeg passerte som nr 35-40 etter første runde. De første rundene hadde jeg ganske greit med krefter og kunne kjøre på bra oppover i tillegg til at jeg kjørte greit nedover med kontroll slik at jeg skulle unngå uhell. Men jeg var hele tiden usikker på om jeg skulle holde helt inn. På toppen av den siste lange motbakken var jeg ganske sliten hver runde, men hver gang jeg passerte mål og skulle begynne på den første klatringen var kreftene tilbake. Det var en ganske rå følelse, forteller Erik.
I SKYGGEN: 2013 var Eirik Sverdrup Augdals(t.h) siste sesong som satsende syklist. Supertalentet gikk til langrenn, i køen av unge syklister bak ham sto Erik Nordsæter Resell først.
SISTE SVING: Erik lå lenge an til en åttendeplass, men en nesten-avvrengning av dekk og et sammenstøt med en annen rytter stjal verdifulle sekunder og minutter.
– På nest siste runde var jeg ganske kjørt og begynte å bli ganske nervøs for den siste runden. Ned det siste terrengpartiet kræsjet jeg i sykkelen til en annen rytter og gikk over styret. Jeg fikk litt vondt i bena, men ble motivert når jeg passerte mål og så det var 4-5 mann rett foran. Jeg klarte å passere ryttere og følte jeg hadde mye krefter. Ned den nye tekniske utforkjøringen lå jeg på 8.plass, men plutselig tok jeg igjen en belgier som lå inni noen madrasser. Jeg prøvde å passere på høyre siden rundt han, men samtidig gikk han utover mot høyre og det endte med at vi kræsjet sammen og jeg fløy ned i bakken.
I fallet vrengte jeg dekkene både foran og bak, og når jeg kom meg på sykkelen igjen, kjente jeg at jeg hadde veldig lite luft. Dermed ble den lange siste motbakken kjempetøff, og jeg tapte plasseringer igjen. Nedover måtte jeg kjøre veldig sakte for det var utrolig vanskelig å svinge med lite luft. Ned mot det aller siste terrengpartiet mistet jeg enda mer luft foran og måtte løpe de vanskeligste passasjene.
TOK DET ROLIG: Det var ingen grunn til å gi full gass på hoppene og risikere punktering. Erik tok det med ro.
– Har du trent mye i løypa på forhånd? Hvor mye gikk på autopilot, og hvor mye måtte du konsentrere deg?
– Jeg fikk trent litt i løypa den siste uka, men før det har jeg ikke vært der siden verdenscupen i fjor. Følte jeg klarte å få bra kontroll på løypa selv om jeg ikke fikk trent så veldig mye i den. Det meste gikk vel på autopilot underveis, men jeg må innrømme at jeg var litt nervøs når jeg skulle ned det aller siste terrengpartiet hver runde.
ÅTSEL: Erik fikk minst like mye oppmerksomhet da han krysset målstreken. Fotografene hang over han.
– I målområdet så det ut som du hadde gitt alt du hadde underveis, hvordan opplevdes det? Tok du deg ut mer enn i andre ritt?
– Man må kjøre maks hele veien. Hvis man åpner for rolig er man blant de siste etter en runde, og da er det ganske vanskelig å kjøre forbi en haug med folk senere. Sammen med treneren min Lars Stensløkken prøvde vi et formtopping-program. Det fungerte ganske bra, jeg klarte å kjøre på gjennom hele rittet. Selv om jeg var sliten på toppen av motbakker, var kreftene tilbake etter nedoverbakker og jeg var klar til neste motbakke. Jeg fikk gitt alt jeg hadde, men det var ikke like ekstremt som på NM, hvor jeg ble dehydrert underveis.
HARDE FAKTA: Tallenes tale fra Erik Resells Garmin under rittet på Hafjell.
OBJEKT: Når pressefotografene hadde fått sitt, sto Ole Kristian Stoltenberg klar med mikrofonen.
– Hvordan opplevde du alt oppstyret da du kom i mål?
–
Det er ikke så ofte jeg blir intervjuet og det skrives generelt lite om terrengsykling i media bortsett fra på terrengsykkel.no, så det var kult at det også var flere som fulgte med. Det var en kul følelse av å bli omringet av media slik som jeg ser de store stjernene blir.
STOLTE FORELDRE: Familien følger Erik rundt på ritt i både inn- og utland, etter junior-VM var det kanskje litt ekstra stolte av sønnen.
FORNØYD:...hadde han all grunn til å være. Selv om det er et stykke igjen til toppen er Erik Resell på rett vei.
– Hva føler du om egen prestasjon nå som du har fått det litt på avstand?
– En 13.plass i VM er jeg absolutt fornøyd med. Før sesongen var målet mitt å bli tatt ut til å kjøre VM, og jeg har vel aldri syklet et så stort ritt før. Det at jeg startet såpass langt bak i feltet og tapte en del på køkjøring i starten i tillegg til uhellet på slutten, viser at jeg faktisk ikke er så veldig langt bak de beste i verden. Jeg tror den siste rundetiden min hadde vært veldig sterk hvis det ikke hadde skjedd noe. Så jeg er absolutt fornøyd med VM og gleder meg til neste sesong. Dette gir meg absolutt motivasjon videre.
– Hva er framtidsplanene dine? Har du noen konkrete mål du jobber mot?
– Jeg har lyst til å prøve å bli så god som mulig og kunne hevde meg godt internasjonalt. Det er en veldig lang vei å gå, men jeg er motivert for å prøve.
