– Hvordan gjør man det her?

– Sondre er en svært interessant rytter. Han hadde en solid sesong da han gikk ut av juniorklassen, men har slitt mye med sykdom. Det siste året har han kommet skikkelig i siget, og jeg har tro på at han kan nå langt, sier landslagssjef Eddy Knudsen Storsæter til terrengsykkel.no.

De helserelaterte plagene fra 2022 dreide seg om rytmefeil på hjertet, og ble løst via et kirurgisk inngrep.

– Fjoråret ble en amputert og dårlig sesong, men vi fant det ut tidlig og fikk operasjonstid med en gang. Så det gikk relativt raskt over. Det ble likevel litt sånn i fjor at du følte at du hadde mistet mye trening, og skulle ta igjen det tapte. Så det førte med seg litt mer sykdom og mye læring. Kort fortalt var det et år for glemmeboka, sier hovedpersonen selv.

På poengjakt

Grunnen til at han kom tilbake på radaren etter en meget solid høstsesong, handler også litt om tilfeldigheter.

Rokke var på treningsleir i Livigno og kjente god respons fra kroppen. Han hadde så innmari lyst til å sykle kortbane i det franske sti-eldoradoet Les Gets i september.

For å få det til, trengte han mer poeng.

Derfor festet han blikket mot en runde av UCI MTB Eliminator World Cup i hjertet av Oudenaarde. Vi kan la Rokke forklare valget selv:

– Sprint (eller eliminator) er skjøvet litt ut på siden av kortbaneøvelsen i terrenget, men det som er veldig fint for meg er at det fremdeles er én felles ranking for UCI-poeng som gjelder for terrengsykling. Fokuset mitt er egentlig rettet mot rundbane og kortbane, men der er det også et veldig jag etter ranking og startposisjoner, sier Rokke til terrengsykkel.no.

– Jeg valgte i stedet en strategi der jeg valgte ritt der jeg kunne få mest poeng, og idéen kom i sommer da jeg manglet 60-70 poeng for å plassere meg innenfor topp 40 som fikk sykle kortbane i Les Gets.

Les også

Girsystemet skulle revolusjonere markedet – nå er selskapet slått konkurs

Christian Antal drømte om å gjøre noe med problemene han selv møtte som terrengsyklist. Nå har Kindernay-eventyret fått en brå slutt.

– Dro på det jeg hadde

Idéen var én ting, men den skulle også settes ut i livet. Rokke visste at han var rimelig eksplosiv, men det er samtidig veldig små marginer som skiller suksess fra nederlag innenfor sprintsjangeren.

Erfaringsgrunnlaget var relativt begrenset.

– For å være ærlig, så kom jeg veldig blankt inn i det rittet. Jeg ante ikke … Eller, jeg visste hva jeg skulle gjøre, men det var litt sånn «hvordan gjør man dette her»? Jeg hadde en OK følelse i prologen, og så følte jeg det gikk bedre og bedre utover i heatene, sier han.

Banen var ved denne anledningen klemt inn på Oudenaardse Markt i sentrum av byen.

Rokke ga seg ikke før alle de andre var eliminert. I finalen var han opp mot tre franske ryttere; Lorenzo Serres, Quentin Schrotzenberger og Thibaut Kahlhoven.

– Jeg dro på det jeg hadde og håpet på at det holdt inn, sier han.

Noe det gjorde.

– Hva tenker du om utbyttet du fikk for den turen til Belgia?

– Jeg tenker vel egentlig at det er en veldig fin erfaring å ha med seg videre. Det var egentlig godt å komme inn i det rittet der med helt senka skuldre. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, og på grunn av den seieren der, så endte jeg plutselig opp i VM.

Tur til Indonesia: – Skikkelig badstue

I etterkant dukket det opp et anrop fra Kristof Bruyneel, administrerende direktør i City Mountainbike. Og beskjeden var kort og konsis:

– Jeg vil ha deg med til VM i Indonesia.

Da begynte arbeidet med å stable prosjektet på plass. Mesteparten av reisen ble dekket av arrangøren, men Sondre vil gjerne også ha med pappa Jørn. Det gjorde at IF Frøy dekket deler av reiseutgiftene hans.

Med seieren fra Oudenaarde i august, stilte han på start som en aldri så liten outsider. Tyske Simon Gegenheimer og regjerende verdensmester Titouan Perrin-Ganier ble nevnt blant toppnavnene.

Rokke kom seg helskinnet igjennom alle heatene med totalt 48 ryttere på plass. Som mange lesere sikkert har fått med seg, endte han opp gående over målstreken etter at bakhjulet hans kollapset.

19-åringen fra Oslo fikk likevel med seg en sensasjonell bronsemedalje hjem fra Palangkaraya.

– Der også følte jeg meg nok bare bedre og bedre jo lenger ut i konkurransen vi kom. Det var fryktelig varmt, over 40 grader og høy luftfuktighet. Det var skikkelig badstue, og da reagerer både kropp og puls annerledes. Jeg følte meg dårlig i 1/8-finalen, da stivnet jeg litt og slet med å holde hjul. I kvartfinalen havnet jeg i et fryktelig sterkt heat med den regjerende europamesteren, han som ble europamester året i forveien og vinneren fra prologen. Der kjørte jeg egentlig bare all out i håp om å komme meg videre.

Måtte «beinfly» til mål

Perrin-Garnier endte opp med å forsvare tittelen sin, foran landsmann Serre – som Rokke beseiret i Belgia.

Ting forløp ikke helt uten dramatikk.

– Hva skjedde med bakhjulet ditt, og hvordan kunne det ha endt uten det uhellet der?

– Det var vel en halv runde igjen og jeg prøvde å komme meg forbi på innsiden, men det ble kanskje litt for halvhjertet. Så kom vi til en rock garden, og prøvde jeg å kjøre et litt annet sporvalg for å åpne opp litt. Det var vel egentlig en ganske dårlig bygget rock garden, for steinene sto egentlig vendt litt mot deg. Jeg kom inn i stor hastighet og kom kanskje tre centimeter for langt ut til høyre.

– Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg endte opp med å slå veldig igjennom, noe som igjen fikk bakhjulet til å kollapse. Jeg lå limt til bakhjulet til Perrin-Garnier da jeg kom inn der. Det er lett å si nå at jeg følte jeg hadde gode sjanser, men hadde bakhjulet holdt, så tror jeg at jeg kunne ha gått forbi på den neste sletta. 

Med ødelagt hjul, var det bare å ta sykkelen på skuldra på CX-vis og «beinfly» de siste hundre meterne mot streken. Heldigvis hadde Gegenheimer gitt litt opp etter en tidlig velt.

Dermed var bronsemedaljen sikret.

Les også

Monster-lykt: Spesielt to ting gjør at du bør tenke deg nøye om

Det er vanskelig å finne sykkellykter som gir like mye lumen for pengene som Magicshine sin Monteer 12000. Men spesielt to ting gjør at du bør tenke deg nøye om før du bestiller.

Fokus mot andre grener – men også revansje

På treningsleir i Spania, med landeveissykkelen ettersom terrengsykkelen ble skadelidende i Indonesia, har Rokke fått alle inntrykkene fra høsten litt på avstand.

Sammen med barndomskompisene Sebastian Larsen, Henrik og Martin Farstadvoll og Alexander Nilsen er det timer på landeveissykkelen som nå skal klokkes inn på solkysten.

– Det er den samme gode gjengen fra IF Frøy. Nå har to av dem endt opp med å skifte klubb, men dette er folk jeg har syklet sammen med hele livet, forteller Rokke.

Sammen med Martin og Alexander satser han fremdeles for fullt i terrenget, mens Henrik og Sebastian Larsen gikk over til å sykle mer på landeveien denne sesongen.

Men hva tenker han selv om egen framtid. Blir det gradvis mer fokus over mot terrenget også for hans del, og hvilke planer eksisterer det for eliminator neste sesong?

– Med tanke på rankingen, så føler jeg at jeg har gjort et godt forarbeid i år. Jeg fikk med meg totalt 110 UCI-poeng fra Belgia og Indonesia. Jeg håper å kunne kjøre en tilnærmet full verdenscup-sesong i rundbane og få med meg de fleste rittene som går i Europa. Målene mine er gjøre det godt i kortbane, utvikle meg enda mer i rundbane og være med høyt opp på listene i verdenscupen for U23-ryttere. Jeg kommer nok også å slenge meg med på noen sprinter der det passer for å få inn litt poeng, sier han.

– På litt lengre sikt; er det terrenget eller landeveien som virker mest forlokkende for din del?

– Jeg føler meg mest som en terrengsyklist, må jeg si. Hvis det skulle åpne seg store muligheter på landeveien, kan man jo også vurdere det. I utgangspunktet tenker jeg satsing på terreng i hvert fall ut neste sesong, og så får man heller ta en ny vurdering da, svarer han.

– Du har i hvert fall en VM-medalje nå, hva betyr det for deg?

– Litt blandete følelser, faktisk. Framfor alt er det veldig kult å ha en VM-medalje, men når man er i slik posisjon, så sikter man automatisk mot trøya. Jeg har i stedet et mål om å få tak i den via XCO eller XCC (rundbane/kortbane), for min del rager den enda høyere. Samtidig er det noe som gir meg motivasjon til å trene videre. Jeg ser for meg at jeg blir med på VM i sprint i Tyskland neste år. Den reisen er betydelig mye enklere enn så var tilfelle i år.

– Jeg er sulten på å ta den trøya neste år i stedet. Med rett trening inn mot mesterskapet, tror jeg også det er muligheter til å ta den, avslutter Rokke.