Derfor velger Sivert bort profflagene nå

– Jeg har hatt en ganske stabil sesong med flere gode resultater. Jeg har hatt litt uflaks i noen av de aller største rittene, som for eksempel under VM. Det er et ritt jeg følte kunne gått mye bedre, og så gikk jeg «på trynet». Alt i alt er jeg fornøyd både med formen min og måten jeg har syklet på, sier Ekroll til terrengsykkel.no.

Det lite planlagte møtet med gjørma i Glentress Forest i august, gjorde blant annet at multitalentet Albert Philipsen havnet utenfor rekkevidden hans.

Ekroll er ærlig nok til å innrømme at den da 16 (!) år gamle verdensmesteren fra både rundbane- og landeveisrittet i Skottland hadde blitt vanskelig å slå. Samtidig var formen såpass god rundt VM-tider at han så på det som «en god mulighet».

– Det er alltids en sjanse for at man vinner. Samtidig så er han (Albert) ganske mye bedre enn de fleste andre. Jeg tenker likevel at jeg i VM kunne hatt den beste muligheten min til å holde følge med ham uten at jeg veltet. Jeg skal ikke si at jeg hadde slått ham, men jeg tror jeg kunne ha fulgt ham en god stund, sier Ekroll og legger til:

– Han er nok et av de aller største talentene innenfor juniorsykling på ganske lang tid.

Kan velge fritt mellom storlagene

Etter oppvisningen i Skottland i august, er Philipsen (som tidligere i høst fylte 17), nå som «fritt vilt» å regne for alle de største profflagene i verden.

Neste år satser han videre for danske Tscherning Cycling Academy, og avslutter det siste året som junior der. I år har han blitt dansk juniormester på tempo, fellesstart og cyclocross – i tillegg til at han er verdensmester i to grener.

For Ekrolls del er det nesten like greit at han ikke har fullt så mange beilere etter seg.

– Han kan nok komme inn på hvilket lag som helst, vil jeg tro. Det er likevel vanskelig å finne ut av hva som kommer til å passe ham best. Jeg tenker det er en vanskelig situasjon å være i, men samtidig så har han god tid på seg til å ta det endelige valget, sier han.

Diskusjoner rundt veien videre

Ekroll er selv norsk mester av året, og har dominert både nasjonalt og internasjonalt. Verdensrankingen har han ledet hele «den viktigste perioden», selv om Ian Ackert (Canada) og Naël Rouffiac (Frankrike) har passert ham i en periode han selv har vært inaktiv.

I høst har også 18-åringen fra Sande gått og grunnet på framtidsvalgene sine. Både mamma og pappa hjemme i Flåbekkveien og landslagssjef Eddy Knudsen Storsæter har blitt brukt som rådgivere i prosessen.

Og konklusjonen:

– I starten tenkte jeg mest på at jeg var klar for å gjøre overgang til et av de større profflagene. Men når har vi funnet ut at den beste løsningen er å bli på laget jeg er på i Norge, og heller vente ett år til og se hva slags tilbud jeg får da, sier Ekroll.

Inne i sitt siste år som junior – og som elev ved Sande videregående skole fram til sommeren – er han egentlig ganske heldig stilt.

Ekroll blir nemlig sammen med William Handley og Lisa Jorde backet opp av Tangen Watt og Oksygenklubb. Bak det litt spesielle navnet skjuler det engasjerte foreldre seg, og opprinnelig ble det reist som support rundt terrengsyklistene Handley og William Høines Larsen (sistnevnte har tatt en pause fra sporten).

Les også

Villdyret Sivert

Sivert Ekroll er blant verdens beste juniorer i terrengsykling. Nå banker profflag fra landeveien på døra.

Det viktigste er uansett hva det gir. Blant annet muligheten til å satse internasjonalt i konkurranser som ikke faller ned på forbundets ansvarsområde.

– På en del områder fungerer det som et profflag. Når vi reiser rundt i Norgescupen har vi med en egen vogn der syklene henger klare. Vi får også avtaler på tøy og utstyr via Tangen Watt og Oksygenklubb. Det vi kanskje mangler er en fast mekaniker og ytterligere støttefunksjoner rundt et profflag, men vi får det vi trenger, påpeker han.

– Uten et slikt opplegg rundt deg, hvordan tror du at du hadde tenkt i denne situasjonen da?

– Da kan det hende jeg hadde vært mer rastløs for å komme meg ut til et annet lag, innrømmer han.

Viste seg fram på Treks hjemmebane

Sammen med støttespillerne sine, har han ført dialog med interesserte konsepter også i høst. Fra før av har Trek Future Racing pekt seg ut som et godt alternativ, men det finnes også andre muligheter.

– Trek er nok laget jeg har hatt mest samtaler med, men jeg har også vært i dialog med Lexware Mountainbike Team (et tysk konsept, vår anm.). Jeg har også snakket med en agent som representerer BORA-hansgrohe, forteller han og presiserer at det da først og fremst dreier seg om landeveien.

Det vil naturlig nok variere i hvor stor grad de forskjellige konseptene vektlegger satsing i terreng opp mot en framtidig karriere på landeveien.

– Trek er blant konseptene som satser både på terreng og landevei. Det har et «future-konsept» som kanskje minner litt om det Jumbo-Visma Development gjør på landeveien. Det handler om å utvikle utøvere til Trek Factory som er hovedsatsingen. Det er mange utøvere som har gått den veien, og det er i tillegg et godt samarbeid med Lidl-Trek på landeveien, forteller han.

Trek Future Racing har basen sin i østerrikske Haiming. Det er en plass Ekroll selv har gode minner fra.

– Jeg vant et HC-ritt der i april, sier han og ler.

Sivert blir – kompisen hopper på eventyret

Konklusjonen han har falt ned på nå er altså det motsatte av hva bestekompis og skolekamerat Jonas Kind Høydahl falt ned på i vinter.

17-åringen hoppet på et tilbud i Jumbo-Visma Development, og vil med stor sannsynlighet få mindre fokus mot terrengsykling utover.

Ekroll var også han med på samling med Jumbo-Visma i Denía i starten av februar. Forskjellen var at han ikke mottok noe tilbud i etterkant.

– Jeg synes det virka veldig bra og veldig profesjonelt. Det er opplagt store greier, sier han.

Inngangen hans til samlingen var dog ikke det beste, og Ekroll tror det var med å farge inntrykket lagledelsen satt igjen med.

– Den høsten hadde jeg vært syk i 2-3 måneder og hadde ikke fått trent så mye. Jeg var syk da jeg var der nede og, så jeg var egentlig i elendig slag.

– Har det irritert deg i etterkant at den sjansen ble blåst?

– Det gjorde nok det i starten, men jeg tenker ikke så mye på det nå, sier han.

Samtidig lever han godt med avgjørelsen om først å avslutte skolegangen i Sande, og deretter finne ut hvilken vei han skal ta videre i sykkelkarrieren.

– De utøverne du konkurrerer mot, når pleier de vanligvis å ta steget opp til profflagene?

– Jeg vet at Trek vanligvis signerer 2. års U23-ryttere. Da er du ferdig med videregående og har muligheten til å bosette deg i Haiming.

– Hvilke faktorer er med å påvirke valgene dere skal ta når der fremdeles er såpass unge?

– Noen hopper videre allerede nå, men det er nok vanskeligere dersom det ikke eksisterer en egen satsing i hjemlandet. I Norge har vi jo Uno-X, men den har ikke noe tilbud i terrenget. Jeg kjenner til både utøvere fra Nederland og Canada som velger å ta steget alt nå, men da har de også skrevet under for proffsatsinger i hjemlandet sitt, påpeker han.

Borte bra, men hjemme best. I hvert fall inntil videre.