Nedre Buskerud Nerroverlag (NBNL) ble stiftet en fuktig kveld i lille-Norge, Alfaz del Pi, utenfor Benidorm i 2013. I januar i år var de glade guttene tilbake på den spanske solkysten med nye sykler, ny inspirasjon og ny motivasjon.
Da invitasjonene om å bli med på deler av moroa etter hvert hopet seg opp på alt som er av sosiale medier sa jeg på vegne av Terrengsykkel, ja til noen dager i ordentlig syden. Det kunne jo ikke være så langt å kjøre fra Barcelona, bare litt lenger nord på den samme solkysten.
Are Tallaksruds oppsummering av turen.
Stiene i Barcelona er tørre som god hvitvin de også, men motivasjonen til å reise ned til Nerroverlagets glade gutter i Benidorm bestod også av et ønske om sosial næring og påfyll av gøts og fart av å bli presset av noen av gamlelandets skarpeste endurokanoner.
Google Maps viste ganske nøyaktig 50 mil hver vei. Akkurat kort nok til at en todagers kunne la seg gjøre.
Som tenkt så gjort.
Det skal sies med en gang at veistandarden langs Spanias turistkyst legger til rette for andre hastigheter enn standardstrekningene i Norge med samme avstand.
I Alfaz Del Pi har Nerroverlagets gutter fra strøket utenfor Drammen funnet sin Spania-base. Glenn Roger Mørk disponerer svigerforeldrenes egenbygde spanske villa og vil gjerne dele både kåk og de lokale stiene med sine faste sykkelvenner.
Da jeg endelig, etter 6-7 timer i bil møtte den tette klikken herremenn utenfor en pizzakneipe i byen, kom jeg raskt inn i den sosiale sjargongen. Terrengsyklister har de samme interessene overalt. Det handler om stier og hopp, karbon og bremseskiver, vandringsvei og lokalt øl.
Lik definisjon av stimoro
En utfordring med terrengsykling i utlandet er mangelen på gode kart og en felles forståelse av hva som er moro. Heldigvis var Nerroverlaget allerede innkjørt. De hadde gjort seg kjent på de lokale stiene og tross et lokalt trialstevne for veteraner med motordilla lå godbitene tett.
Dag to dro vi likevel på oppdagelsesreise. Og i et stikryss på toppen av en monsterbratt klatring traff vi først en pensjonistforening med staver og ymse norske dialekter, før vi fant stigull i en bratt fjellside med uavbrutt utsikt mot Benidorms skyskrapere, Ibiza og Middelhavets lunkne kvikksølv.
Topptur til Puig Campana
NBNLs gutter er nesten like ivrige på å dokumentere sine opplevelser som de er på å oppleve dem, men på denne turen ble kameraene for det aller meste liggende i sekken. For når syklingen virkelig flyter trumfer den alt.
Her er kortversjonen av turen.
Vår tur denne dagen var ikke ekstremt lang, eller ekstremt hard, men utforkjøringen ned fra fjellet, bestående av 500 uavbrutte høydemetre på smal, svingete sti rakk raskt å entre alle deltagernes toppliste over favoritt-turer. – Her må jeg bare gi gass, tenkte jeg som gjest, når jeg la meg først i køen. Bak fulgte Jostein Hole, NM-gull-grosist og Svenn Fjeldheim, tidligere juniornorgesmester og en av landets første landslags-utforsyklister. Begge liker å dra på når muligheten byr seg. Jeg ville nådig bremse deres fremferd og begrense deres moro.
– Dette er som Trans Provence, trå litt mer enn du tørr og brems litt mindre enn du ønsker, tenkte jeg med de raske Buskerud-gutta på hjul. Heldigvis ga erfaring fra traverserende stier meg en liten fordel og farten var stor nok til av jegerne bak meg lagde lyder både av begeistring og nære-på-situasjoner som gjorde sitt til at jeg forstod at tempoet var adekvat. I et kvarter kastet vi oss rundt skarpe hårnåler, la oss opp i høyden rundt trær og tredde oss gjennom smale passasjer. Den lille 160mm bak-skiva til kraftkaren Hole glødet som en gravid kvinnes ansiktshud. Vi frydet oss alle mann helt til konsentrasjonen, bremsefingrene og smilegrimasene var blitt såpass sliten at vi måtte ta en pause. Spontan latterkrampe og jubel brøt ut som en kork fra en vellristet flaske Cava.
– Det er nesten som om vi ikke bør fortelle om dette til de andre gutta som valgte å snu før den bratte klaringen, jublet Jostein ironisk. Både han og Svenn gledet seg til å gni det inn. Slitet opp de bratte klatringene var ikke glemt, men det fristet til gjentagelse. Beruselsen fra belønningen satt i kroppen lengre enn melkesyra fra klatringen.
Skal du til Benidorm en dag bør du unne deg en tur i området rundt Puig Campana. Både utsikten og stiene her er verdt turen til Spania alene.
Stig Nerlands rapport fra NBNLs nå tradisjonelle stisamling i Spania gir et dypere bilde inn i gutteklubben indre gemakker.
Fatbikes, langrennski, alpint eller spinning - alt blir mediokre substitutter for stihungrige syklister gjennom en kald og mørk vinter. Noen av oss får – og griper begjærlig muligheten til å stilne lengselen, og NBNL har for andre år på rad reist nerrover til Spania for en uke med stibonanza.
Seks av lagets medlemmer har fått nye rigger for sesongen, og det var med stor spenning vi pakket ut 5 Devinci Troy og 1 Trek Slash for å se hva de kunne duge til i støvete Spansk terreng.
Nevnte vi støv? Lokalbefolkningen i Alfaz del Pi gleder seg til vi kommer, da vi bringer med oss garanti for go'vær en uke i strekk. Som i fjor hadde vi solskinn og minst 20+ hver dag under oppholdet, mange grader over hva som oppleves som normalt i perioden. Kun avbrutt av meldinger om at våre hjem i Norge holdt på å snø ned fikk vi herje på flytstier, bratte klatringer, i rockgardens og i bygde løyper med hopp og gaps.
Gjesteopptreden
Nerroverlaget var i utgangspunktet en mann i minus da Torstein ikke fikk rive seg løs fra plikter i arbeidslivet, i tillegg fikk vi en mann på skadelisten da Are gikk på seg en heftig overtråkk under en sen nedstigning. Innbytteren ble da Øyvind Aas, til daglig residerende i Barcelona, som i embets medfør tok en tur for å sykle sammen med oss og rapportere fra området. Are Sirkushest ble også tapet sammen for å herje i støvet, med blandet suksess. Skadene som ble påført underveis er nok leget i god til før den norske stisesongen starter.
Vi brukte som vanlig mest tid i kjente og kjære områder med fantastiske stier, men med hjelp av tips fra lokale syklister fant vi mer gull som er verdt å oppleve. Stinettet i området er nærmest endeløst, og vil man oppleve mer er nye nettverk en kort trilletur på asfalt unna. Fjelltoppene er mange, skogene likeså, og man er garantert å finne stier hvor enn man ser.
Vi brukte en av dagene til å klatre opp Sierra Galada, der stigningen passerte 30% på det bratteste. En heseblesende tur som satte vintersure bein på prøve, flere fikk smake hammeren underveis, men belønningen nerrover gjorde slitet verdt det. Stemningen under lunchen som ble satt til livs på strandpromenaden i Albir var et utdrikningslag verdig.
Vi dedikerte også en dag til å klatre opp til foten av Puig Campana, der en fantastisk utsikt ble overgått av en nedstigning som nærmest varte evig. Turen tålte fint en sammenligning med etapper i Trans Provence, med terningkast til full Yatzy.
Å sykle terreng i denne delen av Spania er på mange måter som å være ”hjemme” i Eiker/Drammen – you earn your turns. Moroa koster, men er verdt hver høydemeter. Grunnen er knallhard, enten underlaget består av jord eller stein, og dekk med god slitestyrke og punkteringsmotstand er et must. Vegetasjonen er dog annerledes, tornene som river oss i leggene er langt mer hissige enn barnålene vi er vant til hjemmefra. Skal du opp i høyden er det gjerne klatringer på grus/asfalt, mens nedkjøringene inneholder svært mye rullestein og vulkansk berg. Man drifter gjerne nerrover på underlaget – sørg for godt luftede bremser før turen.
Typisk dag
Om noen skulle lure hva NBNL egentlig driver med, så er en typisk dag i Spania slik: Frokost klokken 10.00, med bacon, egg og bønner på menyen. Deretter dreier det seg om sykkelmekk, de gode samtaler/tullprat og nyte solen inntil alle er klare for å leke seg på sti. Stadige bråstopp for å rigge kameraer og finne gode vinkler for fotografen, eller repetere et crux inntil teknikken sitter. Vi nyter lunsj i en av byene vi sykler innom, og leverer deretter high fives akkompagnert av store smil mens vi finner nye linjer i terrenget inntil solen går ned. God mat og drikke nytes hver kveld til hyggelige priser, og hver dag avsluttes med å gå gjennom bilder og film mens høydepunktene gjenoppleves. Gutta på tur fokuserer på opplevelser og samhold, alt mens motivasjon og form til ny sesong umerkelig stiger.
Høydepunkter.
Av mange høydepunkter bør kanskje hoppsesjonen der Rune, Svenn og Jostein senket et digert gap nevnes. Adrenalin, stil og smoothe landinger er stikkord. Turens største nerroversig var innbruddet i ene leiebilen på avreisedagen, som lettet oss for digitalt utstyr og forsinket hjemreisen for to mann med en dag. Syklene leverte i lange baner, og vi ser fram til fortsettelsen av 2014 - det skal ikke stå på utstyret. Våre skarpeste Endurokanoner har funnet farten på 27.5-hjul, så Svenn og Jostein blir så avgjort å regne med når sesongen starter. No pressure. Om familier og verter lar oss reiser vi til Spania også i 2015. I mellomtiden skal 2014 nytes til det fulle, inspirasjonen er på plass allerede i januar.
Nedre Buskerud Nerroverlag består av:
Jostein Hole, Svenn Fjeldheim, Stig Nerland, Håkon Bakken, Glen Roger Mørk, Are Tallaksrud, Rune Martinsen og Torstein Heen (ikke tilstede på årets tur.)
