Nord-Irland og stisykling har ikke alltid vært to ord man kan sette et likhetstegn imellom. Men på grunn av den stadig økende populariteten stisykling har fått både i Storbritannia og i resten av Europa, bestemte Nord-Irland seg for å benytte seg av de store mulighetene som lå i landets landskap. Nå har det som pleide å være naturlige stier og tråkk, blitt utviklet til stisykkelparker i verdensklasse. Nord-Irland har virkelig fått satt sitt navn på stisykkelkartet.
Beslutningen om å utvikle stisykling i Nord-Irland ble ikke tatt lett på; løypearkitektene fra terrengsykling i Beijing OL og verdenscupen i terrengsykling ble flydd inn, det nord-irsk baserte selskapet Chain Reaction Cycles stilte som sponsor. I tillegg bevilget det offentlige nærmere 30 millioner kroner til prosjektet. Resultatet ble tre nasjonale- og to regionale stisykkelsentre, med ambisiøse mål om utvidelser i fremtiden.
Det flotte med Nord-Irland som stisykkeldestinasjon for nordmenn, er tilgjengeligheten og prisnivået. En totimers flytur og 2000 kroner i flybilletter fra Oslo er egentlig alt som skal til. Både SAS og Norwegian tilbyr jevnlige avganger mellom Oslo og Dublin, så man kan fint ta turen også for en langweekend. Mangelen på snø gir muligheter for å sykle i vinterhalvåret, så valget mellom Nord-Irland og Syden når vintermørket setter inn burde være lett!
Som nord-irsk syklist bosatt i Oslo, fant jeg ut at dette var for bra til å ikke deles. Jeg inviterte derfor et par ihuga norske terrengsyklister over til Nord-Irland, slik at de kunne få se med egne øyne hva mitt fedreland kunne tilby. I april 2014 tok vi turen over, for å oppleve det beste Nord-Irland kunne tilby på fire dager.
Les også: Stibyggingskurs i Trysil
Dag 1
Når vi landet i Dublin, leide vi en minibuss som hadde nok plass til syklister, utstyr og sykler, og satte kursen nordover kjørende på den korrekte siden av veien (den venstre!).
Etter en times kjøring krysset vi grensen til nord, og etter knappe én time til var vi fremme i Belfast, hvor mitt barndomshjem skulle fungere som base for turen. Siden dagen snart var omme bestemte vi oss for å teste en av Belfast´s lokale parker; Bannet´s demense. Lokalisert i byens grønne belte, omgitt av en tursti for løpere, tilbydde Barnett´s Demense en kort, men morsom kveldssykkeltur. Løypene er tydelig markerte, og inneholder både doseringer, hopp og tre-elementer. Ønsker man å avansere til et høyere nivå, tilbyr parken også en park med alt fra små tabletop-hopp til store hopp med gap. Dagen ble avsluttet med biff og den obligatoriske Guinessen.
Dag 2
Vår første morgen i Nord-Irland startet med den tradisjonelle frokosten “Full Ulster Fry”, som også lokalt går under navnet ”Hjerteinfarkt servert på fat”.
Med energilagrene proppet fulle av stekt kjøtt og potetbrød satte vi kursen en time sørover mot Castlewellan, en nasjonal stisykkelpark som tilbyr 20 kilometer med rød-merket moro. Som navnet indikerer, finner du også et utrolig vakkert Viktoriansk slott ved parken, noe som gir et helt unikt bakteppe for sykkelturen.
Utrolig nok klarte Bård allerede 90 minutter etter den store frokosten og være sulten. Et fish and chips-stopp i bykjernen av Castlewellan var derfor nødvendig før syklingen kunne starte. Stien i seg selv er rask med god flyt og inkluderer to svarte løypealternativer slik at du selv kan velge hvordan du vil legge opp rundturen. Sett av omtrent to timer til turen, og pass på at du har tid til å nyte pumptrack-delen på slutten av løypa, i tillegg til verdens nest største hagelabyrint.
På hjemturen fra Castlewellan stoppet vi i en liten by kalt Maghera for å få tak i noe av den beste Guinessen denne delen av landet kan tilby. Guiness liker ikke å bli transportert, så jo nærmere man er fabrikken, jo bedre smaker det.
Dag 3
Dag 3 startet selvfølgelig nok engang på ekte nord-irsk vis med Ulster Fry til frokost. Deretter satte vi kursen en time østover mot Davagh Forest (egentlig er alt i Nord-Irland er omtrent én time unna). Davagh Forest ligger i Sperrin fjellene, er klassifisert som en nasjonal stisykkelpark, og inneholder en 16 kilometer lang rød-merket løype med imponerende steinelementer.
Her finner man flere utforkjøringer med linjer og doseringer slik at man kan holde farten oppe uten å tråkke så mye. Også her finnes en morsom pumptrack-del ved slutten av løypa, slik at man kan vise hva man er god for.
Dag 4
Spar alltid det beste til slutt. Vår siste dag ble tilbrakt i det beste Nord-Irland kan tilby; Rostrevor.
Rostrevor ligger ved bredden av innsjøen Carlingford, og gir deg valget mellom 27 km rød løype eller 19 km svart løype, et vanskelig valg når man har begrenset med tid. Løypene gir en fantastisk utsikt over innsjøen, da den kombinerte røde og svarte løypa klatrer 400 høydemeter opp til toppen av Slievemartin. Det treffende navnet ”Kodak corner” gir deg en god unnskyldning for en pust i bakken på vei opp, da dette er det perfekte stedet for et skrytebilde med innsjøen og byen i bakgrunnen.
Med store klatrepartier følger bratte utforkjøringer. Vår innsats med å bestige Slievemartin ble belønnet med to lange og morsomme nedkjøringer på sti. Man får følelsen av at løypene fortsetter nedover i det uendelige, med en herlig miks av tekniske utfordringer og vakkert terreng. Denne tre timers sykkelopplevelsen etterlater deg med et glis du vil ha vanskeligheter med å tørke vekk.
Les også: Barfrosten er magisk
