Sveitsiske Wallis, eller Valais om du vil, krever ikke stort mer enn lesing av et tilfeldig terrengsykkelmagasin eller to for å vise seg som sykkeldestinasjonen som det er. Såpass omtale får området jevnlig i sykkelmedia.
Vi dro ned september i fjor, og fikk nok en gang bekreftet at til tross for en heldig tilværelse i fagre Norge, er det definitivt verdt det å reise ut i verden med sykkel på slep.
Ankomst Zermatt: Den tilsynelatende spektakulære togturen inn til Zermatt er bare en forsmak på panoramaene du vil oppleve over fjellandsbyen. Alle foto: Sjur Melsås
Alpin start: I alle fall føles det sånn, der man står opp før 0600 for å nå første bane opp.
Billedskjønn og verdenskjent: Tobleronefjellet Matterhorn er Zermatts og Sveits' nasjonalikon. Det bannes på seksten forskjellige språk hver gang toget går inn i skredtunneler.
Belønning: Er du tidlig oppe, venter det tilnærmet folketomme stier ned fra Gornergratstasjonen, i utrolig fjellandskap.
Mange års arbeid: Landbruk og turistmengder har over tid skapt stier så velegnet for terrengsykling at selv den mest hardbarkede tilhenger av maskinbygde løyper må gi seg over. Guiden Martin Bütler fra Alpine Trails plages ikke av manglende doseringer og north shore-stunts.
Naturlige stier betyr steiner: Og steiner betyr før eller senere punkteringer, som Petter Andreas Strøm finner ut.
Håndverk: Steingjerdene består gjerne av steiner ryddet fra stiene i nærheten.
OPP: Et velutviklet heisnettverk til tross, skal du gjøre unna flere tusen høydemeter på sti, er tunge løft en betingelse.
Ned: Med tittelsporet fra Sound of Music spillende i bakhodet, er utsikt en belønning for arbeidet i motbakkene. Nedturen en annen.
Fart er en gjenganger: Under tregrensen blir stiene gjerne bratte, med et underlag som tillater å slippe bremsene innimellom svingene.
Bare halvveis ned: Høydemeter blir det nok av, og med base i Visp eller Sierre nede i dalen, har du tilsynelatende uendelig med muligheter. Her på vei ned over Leukerbad.
Veiviser: Det er lett å orientere seg rundt Wallis, med svært gode logistikkløsninger med sykkel på buss og tog. Men med en guide sikrer du deg å sykle på de mest eksklusive områdene og stiene. Har du ikke god tid til å bli kjent i området, er dette god valuta for pengene.
Ritt fra været: Utover dagen kan det komme tordenstormer i høyfjellet. Selv om horisonten her ser idyllisk nok ut, er det en bekmørk himmel bak Petter Andreas og Martin, som drar på ned mot dalbunnen før været er over dem.
Bruk solkrem: Selv med ganske høy faktor kan det være vanskelig å unngå tullete syklistskille etter noen timer på to-tusen-og-noen-meter.
Autentisk: Noen dager i Wallis kan gi en overdose trehus og beisduft. Gamlebyen i Grimentz fortjener dog å nevnes, med sine gamle, skjeve alpehus.
Barnålstier! Se for deg Elverumstier, bare tiltet litt brattere.
Svasykling: Det er i hovedsak flytstier som omgir Visp og Sierre, men krydder finnes i form av blant annet svaberg.
Puncture Boy: Petter Andreas starter turen med kallenavnet Poster Boy, siden han primært befinner seg foran kameraet. Ti punkteringer senere endrer kallenavnet seg.
Anmarsj og utmarsj: Selv om det kan bli noen kilometer sykling i dalbunnen til neste heisstasjon, buss eller tog, gjør omgivelsene det fullt levbart.
Ikke dagligdags: Selv den mest hardbarkede kystnordmann må la seg imponere av alpenes største isbre, Aletschbreen.
