Når man nevner navnet Val Gardena for en skandinav, tenker man nok først og fremst på vinter og skikjøring.
Val Gardena tilhører Dolomiti Superski, som er et av verdens største heissystemer, og det italienske stedet er en verdenskjent skidestinasjon.
Gjennom årene har det også blitt arrangert mengder av verdenscuprenn i alpint her, noe som virkelig har satt stedet på kartet.
Fjellene omkring Val Gardena er blant de mest spektakulære i Dolomittene. Sella-gruppen er verdenskjent, og det var faktisk en biltur forbi Val Gardena, på vei mellom to andre skisteder i Dolomittene, som gjorde meg interessert i å dra hit for å utforske stisyklingen. Flere år senere begynte jeg å se fine sykkelbilder fra Val Gardena på sosiale media, og litt tilfeldig kom jeg i kontakt med Andreas Tonelli, en lokal fjellguide som er født og oppvokst rett i nærheten av Val Gardena. Han trengte bilder fra Nord-Norge for å markedsføre en sykkelreise med sine gjester, og hadde sett mine bilder fra Lofoten og Narvik. Da han tok kontakt, fikk jeg endelig et påskudd for å besøke Val Gardena. Det kunne ikke bli feil. Blant de vakreste fjellene i verden, variert terreng, mengder av stier og en egen lokal guide i form av Andreas Tonelli. Perfekt!
En varm augustkveld ankommer jeg Val Gardena. Til tross for at klokken er over ni på kvelden, er det fortsatt 25 varmegrader når jeg ruller inn i byen. Det kryr av folk i gatene og langs restaurantenes uteserveringer. Det er høysesong og feststemning i dalen. Andreas Tonelli og min tyske venn Tobias Woggon, proffsyklist som tidligere kjørte Enduro World Tour, møter meg på Hotel Astor hvor vi spiser en pizza og legger planer for de neste dagene.
«Blant de vakreste fjellene i verden, Variert terreng, mengder av stier og en egen lokal guide i form av AndreasTonelli. Perfekt!»
Neste morgen er vi våkne lenge før solen står opp. Allerede klokka sju på morgenen befinner vi oss oppe ved Passo Sella, 2244 meter over havet. Vi møter noen morgenfriske landeveissyklister og et par søvndrukne turister som kommer ut fra bobilene sine, men ellers er det veldig fredfullt og stille i skyggen av det mektige Sassolungo-massivet. Soloppgangen i Alpene er rask. Solen, og med den temperaturen, stiger hurtig, og det eneste skallplagget – en tynn jakke – ryker etter bare en kort stund sykling.
Stinettet oppe ved Passo Sella er stort, men nå er vi her for å ta en litt kortere oppvarmingstur for å ta fine bilder mens været er vakkert. Det går stier i alle retninger fra det klassiske fjellpasset – velkjent for landeveissyklister som kan sin historie da det iblant er en del av Giro d´Italia og et av passene som passeres på den populære mosjonistturen Sella Ronda. Det går stier mot Marmolada, Dolomittenes høyeste fjell med sine 3343 meter over havet, tilbake ned mot Val Gardena-dalen på begge sider av den kronglete serpentinveien som leder opp mot passet. Omgivelsene er storslagne; de alpine, sandfargede fjelltoppene som er så typiske for Dolomittene, men likevel et frodig og grønt landskap rundt. Det er fantastisk vakkert, ikke minst i det myke morgenlyset som gir fjellene en lett rødlig farge.
I motsetning til mange andre steder i Dolomittene tar vår guide Andreas Tonelli oss innledningsvis til stier med hardpakket jord og veldig få steiner. Ofte er det ganske steinete stier i Dolomittene, men denne starten settes pris på ettersom jeg er sliten etter reisen dagen før. Etter en kort klatring dropper vi inn i sørgående retning, rett mot den isbrebelagte toppen av Marmolada. Morgenens første solstråler skaper en enorm kontrast mellom det grønne gresset rundt stien, den skyggelagte mørke dalen og de spisse fjelltoppene i Sassolungo-massivet rett ved oss. Grepet i jorden er perfekt. Ruskeværet med litt nedbør som sveipet forbi for et par dager siden har gjort godt for stiene.
Turen tilbake byr på utforkjøringer av det lange, slake slaget. Vi nyter flyten og de vakre omgivelsene på veien ned. Etter en stund kommer vi til et platå og finner en sti som leder tilbake opp mot Passo Sella. På lave gir klatrer vi tilbake og jeg tenker på hvordan jeg passerte her for noen år siden og da lengtet etter å få sykle blant disse vakre fjellene. Nå er jeg her med nye venner og opplever en plass på to hjul som jeg bare har sett på vinteren før. Jeg elsker denne typen situasjoner og tenker at livet som skikjører og syklist i grunnen har mange likheter.
«Jeg elsker denne typen situasjoner og tenker at livet som skikjører og syklist i grunnen har mange likheter. »
Neste dag står vi igjen opp tidlig, men i stedet for Passo Sella sykler vi ned i dalen og tar første heis opp til Seceda ovenfor byen Ortisei for å få en kickstart på dagen. To kabiner tar oss opp til knapt 2500 meters høyde der vi starter turen vår i et spektakulært miljø under den imponerende Geisler-gruppen, et annet velkjent fjellområde rundt Val Gardena. Stien klatrer først bratt oppover men flater ut så vi kan tråkke en travers under den enorme fjellsiden. Sti nummer 6 på kartet går forbi grønne sletter der kyrne beiter og tar oss så smått innom Pieralongia Hut der vi stopper for en organisk, ferskpresset juice og hjemmelaget pølse – en perfekt forsterkning av den raske frokosten vi fikk i oss i morges.
Den rustikke hytta, rett ved foten av en 1000 meter høy bergvegg, har blitt drevet av samme familie i over 100 år, forteller Andreas. Pølsen smaker fantastisk og juicen gir oss ny energi.
Stien går videre fra hytta og vi passerer enorme steinformasjoner som ser ut til å ha ramlet ned fra fjellet. Så smått blir miljøet mer glissent og trærne forsvinner nesten helt når vi når det høyalpine miljøet der taggete og hullete stein dominerer. Det her er litt mer typisk terreng man finner mange steder i Dolomittene. Stien er godt merket og forholdsvis lettsyklet, men det gjelder bare å holde tungen rett i munnen. Det er smalt og bratt, og et fall her innebærer definitivt en mindre myk landing.
Vi fortsetter noen kilometer og møter færre mennesker, men derimot en del nysgjerrige kyr som beiter på en høyde over oss. Stien blir mer teknisk jo lengre ut i villmarken vi kommer, men i følge kartet skal det snart komme en bedre sti ned mot Regensburger Hütte der vi vet at det finnes både kald øl og god mat.
Andreas underholder oss med fortellinger og er veldig entusiastisk over besøket vårt. Han har nylig bestemt seg for å slutte i sin kontorjobb i Bolzano, regionens største by, for å satse helhjertet på sin lidenskap – guide folk på sykkel og vandreturer både i Dolomittene og i utlandet. Han har jobbet som guide på fritiden i mange år, og har blant annet besøkt Lofoten, som han rangerer som et av sine favorittsteder i verden.
Nå guider han oss i sine egne fjell, og det er tydelig hvor stolt han er for å få vise frem sine favorittstier for oss. Han forteller at regionen satser på sykling av ulike slag, og at terrengsykkelturismen bare er i sin spede begynnelse her. Det finnes fortsatt mye å gjøre i form av skilting og forbedring av stiene, men grunnarbeidet ble gjort for mange år siden.
Vandringskulturen har skapt et stinett som er enormt, og som syklist er du velkommen på nesten alle vandringsstier utenom de aller mest populære stiene der det går mye folk. Det finnes allerede 1000 kilometer sykkelstier og 30 spesifikke terrengsykkelruter som kobler sammen byene og fjellene i Val Gardena. Det finnes alt i fra enkle flytstier nede i dalføret til bratte, tekniske og eksponerte stier i høyalpint terreng.
Utforkjøringen fra det høyalpine miljøet går snart fra en teknisk og plagsom variant til høyfartscruising ned mot Regensburger-hytta. Alle er sultne, men den lekne stien gir oss ny energi og vi nyter i høy fart mens vi suser ned med de gigantiske veggene i Geisler-massivet bak oss. Det er ettermiddag når vi når hytta og de fleste turistene ser ut til å ha forlatt den. Vi bestiller hver vår øl og skåler for en vellykket dag i fjellet og konstaterer at noen dagers sykling i Val Gardena definitivt gjør godt for sjelen.
Val Gardena
Dolomittene har alltid vært populært blant vandrere og klatrere, noe som resulterer i at det finnes fantastiske stier i hele regionen. Val Gardena i Syd Tyrol er ikke noe unntak. Det vakre dalføret ligger 40 kilometer fra Bolzano og 120 kilometer fra Innsbruck i Østerrike. Fra Brenner-motorveien, ta av ved Chiusa på A22 og du når Ortisei etter 20 minutter, deretter St. Cristina og til slutt Selva Gardena lengst inne i dalen. Det er bare åtte kilometer mellom de tre hovedbyene i Val Gardena, så du kan velge hvilken som helst av disse byene for ditt besøk.
Du er velkommen til å ta med sykkelen i alle heisene i Val Gardena både sommer og høst. På denne måten får du rask tilgang til den alpine syklingen uten å tråkke opp fra dalføret, noe som ellers kan ta flere timer. Gjennom heisene kan du maksimere tiden på de beste stiene, men også gjøre enda lengre turer.
De beste stiene finnes i området Seceda ovenfor Ortisei og i fjellene ovenfor selve Val Gardena og ved Passo Sella. De nærmeste store flyplassene er München og Venezia, som begge ligger 30 mil unna. Kommer du med bil er det via Brenner-motorveien, uansett om du kommer nord- eller sørfra. Du kan også nå Val Gardena med tog både fra Østerrike og Tyskland og andre deler av Italia. Chiusa og Ponte Gardena er de nærmeste togstasjonene og derifra er det buss som gjelder. Noen hotell tilbyr til og med henting på togstasjonene, så det er ikke noe dumt alternativ.
Hotel Astor i Selva Gardena er et 3-stjerners og sykkelvennlig hotell, der du kan bo til fornuftige priser. Det finnes mange sykkelhotell i dalføret. Se etter dette når du booker reise, så du kan oppbevare sykkelen forsvarlig, samt vaske den etter turene.
Om du vil sykle med lokal guide, anbefales Andreas Tonelli. Han kan fjellene og stiene som sin egen baklomme, og du er garantert en mye bedre opplevelse.
Sella Ronda MTB Tour er en spektakulær sykkeltur, som tar deg rundt Sella-massivet via fire klassiske pass i Dolomittene; Gardena, Campolongo, Pordoi og Sella. Du kan gjøre hele turen på en dag, med hjelp av heiser. Det er mer en vakker tur enn en teknisk vanskelig, men en klassiker i Val Gardena om du vil ha mye fint å se på. Avhengig av hvilken variant du tar, er det 50-60 kilometer sykling og rundt 4000 høydemeter, mest utfor.
