Les test av Madisons vanntette shorts.
Tips om hvordan du vasker hjelmen
CAMPING-OPPSETT: Spesiallaget bil er ikke for alle, men gir muligheter for overnatting hvor som helst, når som helst.
I flere år har jeg lest reisebrev og reportasjer fra sykkeldestinasjoner rundt om i verden, og tenkt at ”når jeg blir så god” eller ”når jeg blir i god nok form” så kan jeg også gjøre sånn. Realiteten er jo at skal man vente på slike argumenter kan man ende opp med å vente for evig. Det er ikke argumentasjon egentlig - det er unnskyldninger.
Like lenge har jeg hatt en drøm, en drøm om å loffe rundt med sykkel som fokus – så sitter man der en dag da, utenfor herjer snøstormen mens man mimrer om sykkelsommeren. Da er det jo likeså greit å bestemme seg for at man kan jo like gjerne gjøre det.
Nesten to år senere sitter man på ferjekaia i Oslo klar for å loffe i ni uker. Turen blir til mens man kjører og fokuset er stier å sykle på, man lever billigst mulig og camper i bilen. De to første ukene har jeg herlig selskap av Trude Elde.
BILTUR: Kaja Marienborg og Trude Elde er glade i å kjøre bil. I hvert fall hvis de ender et sted de kan sykle.
Første stopp etter Kielferja blir naturlig et sted i Tyskland. Tyskland har en del sykkelparker som åpner i april/mai. Det finnes en del informasjon på nett, men overraskende lite. Vi ender opp med å ta turen til Beerfelden, en liten by ca 1time utenfor Frankfurt. På vei inn i byen blir vi ønsket velkommen på tysk samt et eget skilt som lyder ”Welcome Bikers” – det gir forhåpninger!
SO EIN PECH: Veiskader i sykkelfeltet skiltes i Tyskland. I Norge er de vel mer regelen .
Beerfelden har sesongåpning av sin bikepark denne helgen.
Parken er ikke kjempestor, dog har den egen heis og arrangerer lavterskel DH-arrangementer gjennom sesongen. Løypene ser ut til å være bygget primært for hånd og har både singel-tracks, northeshore-broer og hopp.
BIKEPARK: Heis og bygde stier er alt man trenger for noen dagers moro.
Natten tilbringes på en liten parkeringsplass i nærheten av bikeparken og regnet vekker oss om morgenen. En kjapp sjekk av åpningstidene for parken viser at pga været holder de stengt denne dagen. Valgets kval – skal vi tråkke opp å sykle i parken på egenhånd eller skal vi dra videre?
Vi ender opp med å kjøre videre vekk fra regnet og setter kursen for Sveits.
Lausanne blir destinasjon i Sveits. Også her er det så som så med informasjon om stier, men applikasjonen Wicilok kan vise til noen områder rundt byen som kan ha gode sykkelstier for stisykling. Byen ligger i en skråning ned mot vannet Le Léman og har skogsområder som er tilrettelagt for aktivitet. Sent fremme på campingplassen bestemmer vi oss for å ta en tidlig kveld mens regnet truer over byen. Neste morgen er håpefull, klare for sykling starter vi med frokost ikledd sykkelklær.
Drypp… drypp… regnet kommer kjapt. Nok en skuffende start på syklingen.
Hafjell Bikepark holder åpent også i 2015
Vi tar en kjapp beslutning om at sol er det vi trenger. En rask gjennomgang av værmeldinger staker ny kurs mot Italia.
ST BERNHARD: Å krysse fjellpass i bil er en del av det å reise gjennom Europa.
Dagen benyttes i bilen, og i det vi passerer gjennom St. Bernads passet kan vi skimte sola. Humøret stiger i takt med følelsen av varmen som møter oss på vei nedover serpentinsvingene på den Italienske siden av passet.
Nede på slettelandet durer vi avgårde med musikken på fullt, solbrillene på, sola i ansiktet og legger oss på hjul med følgebilene til Team Katusha som er på vei til Milano. Vi drar til Finale Ligure.
