Geir Kjosavik er terrengsykkel.no's nye korrespondent i California, og vil bidra med reportasjer og stiguider for å inspirere til reiselysten i tida som kommer.
Hvordan er det å være utflytta nordmann med fullstendig sykkeldilla? Hvordan går det an å bo i California og lengte tilbake til Norge?
Jeg har bodd i tjukkeste Silicon Valley i flere år og har opplevd mountain biking i California på godt og vondt. Denne artikkelen forteller litt om livet her. Og hvis du skulle befinne deg i San Francisco-området i fremtiden, har jeg også sydd sammen en guide til mine beste sykkelopplevelser her - bare klikk på linken over her.
Vi, dvs. jeg, kona mi og to barn, bor i Sunnyvale, 45 minutters kjøring sør for San Francisco. Vi har vært i California siden våren 1998, og stortrives alle sammen, men neste sommer har vi bestemt oss for at det får være nok. Det er mange ting som trekker oss hjem til steinrøysa. Selv om re-introduksjonen til horisontalt regnvær, hålkeføre, vinmonopol og kompost ... unnskyld, "frukt"-disken på Rema 1000, kommer til å bli brutal, så er det friluftslivet og særlig terrengsyklingen i Norge noe av den sterkeste drivkraften, i allefall for meg. "Går'e an de'a?". Ja, absolutt.
La meg begynne litt med en beskrivelse av livet her borte, sånn fra en syklists perspektiv, før jeg gir noen tips om sykkelmuligheter for den av dere som av en eller annen gang kommer til å befinne dere I nærheten av "The City by the Bay" med sykkelkribling i beina. Hvis du ønsker å være kul, omtal San Francisco som "The City". Hvis ikke lusekofta og ryggsekken gjør jobben, så er det en sikker måte å avsløre seg som en utenbys tulling her borte: Bare kall byen for "Frisco".
Været
Vi har sett på film at California har sommer hele året, og på vei ned til stranda med surfbrett under armen, må man formerlig bane seg vei mellom silikon-injiserte blondiner på rollerblades. Livet består stortsett av surfing og festing på en brun utgave av Farris, som kalles Budweiser. Veiene har fire felt i hver retning og er alltid omgitt av høye palmer på hver side. Det er SØR i California, det. Her oppe, seks-sju timers kjøring fra Los Angeles, er verden litt annerledes.
Fra november til april regner det ganske mye, men det er ingen snø av betydning. Ca. en gang annenhver vinter får man snøfall ned til 600-700m høyde, men den forsvinner fort. Her nede hvor vi bor, 30 m.o.h, la det seg snø på bakken en gang på 70-tallet.
Regnet er like vått her som hjemme i Norge. Noen steder forvandles stiene til leire som klistrer seg til dekkene dine, og gjør en lettvekts XC racing-maskin om til et tredve kilos monster etter hundre meter. Hvis man kommer så langt, da. Det er nemlig begrenset hvor tjukke hjulene får bli før de ikke lenger passer i ramma. Når de slutter å rotere er det bare å gå av og begynne å bære på den tyngste sykkelen du noen gang har båret, mens du akkumulerer tilsvarende mengder med leire under skoene.
Er du skikkelig heldig, skinner solen opp på vei hjem med sykkelen på taket. Den rødbrune suppa blir nemlig like hard som stein når den tørker og lar seg ikke spyle bort. En trenger ikke hammer og meisel, men de hardeste klumpene må brekkes løs fra sykkelen med makt. Det er stort sett i åsene på østsiden av Silicon Valley-området (Fremont, Oakland, Berkeley) at dette forekommer.
Stengte stier
Skulle du ha lyst til å sykle her om vinteren, hold deg til vestsiden - her er det også gjørmete, med gjørma er av det slaget som det går an å sykle i. Temperaturen er veldig utforutsigbar. Det kan være 5 varmegrader og piskende regn, eller det kan være 18 og strålende sol. For at stiene ikke skal bli helt rasert om vinteren, stenges noen av dem for sykkel- og hestetrafikk. "Stenge stier?" sier du, "Hvordan gjør en det?". Det gjør man, og vinterstengte stier er bare en liten del av formynderiet som du kommer borti som terrengsyklist i "The Golden State".
Kallenavnet "The Golden State"har ingen ting med gullrushet på slutten av 1800-tallet å gjøre. "Golden" beskriver den fargen som staten har om sommeren. Her oppe regner det ikke mye mellom april og november, og mai-september regner det absolutt ikke i det hele tatt. Sørover varer tørkeperioden enda lenger. Om sommeren er det uten unntak sol og skyfri himmel HVER ENESTE dag. Dagtemperaturen er stort sett 23 - 28 grader med kjølige kvelder og morgener.
Det går veldig lett å venne seg til det, men gjett hvordan det blir seende ut her med seks måneder uten regn. Kan du si "brunsvidd"? Uheldigvis så høres ikke "The Brown State" eller "The Dead Grass State" særlig forlokkende ut, så i beste amerikanske markedføringsstil har man kommet opp med "Golden".
Den grønne måneden
Men, på den tiden når regnet blir skrudd av, sånn rundt 15. april, er naturen her veldig vakker. Gresset er grønt, og når vårsola får skikkelig tak, spretter det markblomster i alle farger. Dette varer i en måned før tørkedøden begynner å bre om seg. Dette er min favorittperiode på året. Omgivelsene viser seg fra sin beste side, og været har begynt å stabilisere seg.
Dette med brunsviddhet og tørt gress gjelder med ett unntak - fjellene på vestsiden av dalen. Her har naturen jevnlig forsyning av fuktighet som den råe, kalde havlufta bringer inn i form av tåke. Tåka kondenserer på trærne og faller ned som regn. Verdens høyeste levende organismer, "Sequoia Sempervirens" eller "California Coastal Redwoods" lever her. Det er en helt spesiell følelse å sykle mellom disse majestetiske trærne, som noen steder er over 100 meter høye og 2000 år gamle.
Væromslag El Grande
Tåka er spesielt fremtredende om sommeren, når temperaturforskjellene mellom hav og land er på sitt største. Temperaturen i sjøen her ute når sitt maksimum på 16 grader i oktober, på grunn av en "omvendt Golfstrøm" som bringer k-a-a-l-d-d-t vann fra Alaska.
Tåke og kald havluft gir også opphav til en annen spennende egenskap i naturen her: Mikroklima. På en varm sommerdag kan temperaturen der vi bor, i Sunnyvale, være 35 grader. I San Francisco, 45 minutter kjøring unna, kan den være 15.
Dette gjør det skikkelig utfordrende å kle seg som syklist. Noen ganger kan det å kjøre ned en lang bakke ta deg fra godt og varmt til bitende kaldt (etter California-målestokk) i det du krysser linjen mellom to temperatursjikt. Det hender ofte på tidlige sykkelturer i juli at en starter hjemmefra med armvarmere og god gåsehud på beina. Været er overskyet og fuktig, fordi sola ikke har svidd bort tåkelaget enda. Etterhvert som en kommer seg opp i 4-500m høyde, kjører en inn i skyene, og plutselig, som ved et trylleslag dukker sola fram og det er godt sommervær. Hvis en da snur seg rundt, får en se et tåkehav over Silicon Valley, med fjellene på østsiden stikkende opp som øyer i det fjerne.
Regler, regler og mere regler
Det amerikanske samfunnet er bygd opp på et juridisk system som kan være vanskelig å forstå for en nordmann. Den absurde historien om dama som fikk tilkjent erstatning etter å ha prøvd å tørke katten sin i mikrobølgeovnen er nok en vandrehistorie, men ikke usannsynlig av den grunn. Dette, kombinert med at seks millioner mennesker bor innenfor en times kjøring fra sykkelterrenget ditt, gjør at den en lever langt unna den friheten som vi opplever med friluftsliv i Norge. Men, bevare meg vel - vi er omgitt av fantastiske naturområder rundt her, og dersom en er oppe tidlig om morgenen kan en sykle i mange timer uten å se et menneske.
Likevel er det ikke friluftslivet som hjemme. I USA er det ingen allemannsrett. Det er ikke lov å ferdes på privat grunn dersom ikke grunneieren gir spesiell tillatelse. Ikke mange gjør det, for dersom noen går over styret på en sti som DU eier, så kan DU bli saksøkt. Dette gjelder også offentlig grunn, så for å hindre at folk skader seg når de ferdes ute i den store, farlige naturen, har man iverksatt en rekke sikkerhetstiltak i form av et meget strikt og komplisert regelverk. Alle steder har "rangers" (oppsynsmenn) som håndhever reglene:
Maks fart på sykkel: 15 mph (24km/t). Det er radarkontroller ute i skogen og det koster $135 dersom en blir tatt.
Mange stier er stengt for sykler. Bøtene varierer. Dersom en blir tatt gjentatte ganger, blir sykkelen indratt.
Ingen sykling mellom solnedgang og soloppgang. Bot: $150.
Ingen sykling utenfor sti. Noen steder må en møte i retten dersom en blir tatt.
Ingen camping
Ingen bading (herunder vassing)
Fullstendig utgave av regelverket for friluftsliv i mitt nærmiljø kan du lese her (PDF). Første gangen jeg leste dette, visste jeg ikke om jeg skulle gråte eller le.
De aller fleste steder I USA er det ikke så strikt, men akkurat her er det ekstremt. Amerikanerne blir litt sure når jeg spør dem om hvor det ble av den store friheten som de påberoper seg å ha i bøtter og spann.
Jeg har sjøl blitt tatt for nattsykling og kjøring over fartsgrensen. For mitt vedkommende har det fungert å slå om til en utpreget norsk aksent, og spille dum. For Francis Cebedo, grunnleggeren av MTBR.com gikk det ikke like bra.
En annen ting som er litt synd i nærmiljøet rundt Silicon Valley, er at det er ingen skikkelig tekniske stier. Det er bratte oppoverbakker så det holder, det er ingen problemer å få inn 1.500 høydemeter på en fire timers tur, men underlaget en sykler på er tildels kjedelig. Ingen steiner, ingen røtter, ingen steder hvor en virkelig må tenke seg om hvor forhjulet skal plasseres. Skal en finne steder for "freeriding" eller mer teknisk XC, må en tilbringe over en time i bil.
Generelt
I motsetning til i Norge, så hilser alle i California på hverandre når de treffes i skogen. Rett som det er kommer man i prat med helt fremmede mennesker også. Ikke vær redd for å spørre om veien - folk er veldig hyggelige og hjelpsomme. Det er velidg lett å komme i snakk med folk. Vær ekstra blid og forsiktig når du treffer på fotturister. Mange nok stier er stengt for sykkeltrafikk som det er.
Den som sykler oppover har forkjørsrett. Dersom en sykler i gruppe og treffer på andre syklister, er det vanlig å annonsere hvor mange fler syklister som kommer bak. "Three more behind me!"
Dersom du også driver med landeveissykling, er du i ett av de beste områdene i verden for det, men sist jeg sjekket, het denne siden TERRENGsykkel.no, så dersom du er interessert i informasjon, send meg en e-mail.
Utrolig nok er det er mere godt øl i California enn andre steder i verden. Dersom du sykler sammen med lokale folk, er det en sikker måte å vinne tillit: Ha en kald six pack med godt brygg klar i bilen for nytelse på parkeringsplassen etter turen, før en drar hver til sitt. Den obligatoriske oppsummeringen av turen over en liten brun en, er en av mange ting jeg liker med sykkel-kulturen her borte.
Sykkeldeler er MYE billigere her enn i Norge. Jeg bygde akkurat opp en Ellsworth Id med full XTR, Hope Mini skivebremser og Fox Vanilla R125 gaffel. Jeg fikk tak i ei to måneder gammel ramme ganske rimelig, og kjøpte alle delene nye på postordre eller eBay. Pris for hele sykkelen: $3.200. Da går det kanskje an å leve med noen restriksjoner i friheten for en periode...
PS: Historien om hvordan jeg kom i kontakt med terrengsykkel.no er verdt å nevne: Redaktøren skrev i en artikkel om Birken i fjor om en svær fyr med Moots YBB i startfeltet, en fyr som så innmari sur ut. Jeg leste det, og tenkte straks: «Det må jo være meg!». Jeg sendte ham en mail, og det stemte. Siden tok Geir Anders kontakt med meg, og ba meg skrive for terrengsykkel.no. Og som sagt, så gjort!
