6 dager med magiske mil i høyden

Det krevende etapperittet går på Lesothos høysletter,midt i inne i Sør-Afrika. Her er Marianne Berglis reisebeskrivelse av rittet, som hun kjørte sammen med makker Ila Stow. Rittet gikk 19.-24. september.

Lesotho er et veldig vakkert land, med store fjellområder og utsikter som bokstaveligtalt tar pusten ut av deg. Lesotho er også et fattig land, noe som gjør at ”sidevei”-veistandarden ikke er optimal, så under dette rittet får man virkelig se steder man aldri kommer til med bil.

Jeg må si jeg blir like fascinert hver gang jeg passerer midt oppe i fjellene, hvor man aldri kunne tro det bor folk, når man kommer til små gårdstun, hvor lokalbefolkningen står for å heie på deg. Uansett hvor sliten man er, kommer smilet alltid frem, samt ordet ”Lumelang” som betyr Hei på Sotho. Her er det bare å finne frem gloseboka og lære seg Sotho, kanskje derfor man hver kveld under ritt gjennomgang, lærer en ny setning på Sotho. Lokalbefolkningen snakker ikke veldig godt engelsk, så kommunikasjon om man skulle trenge hjelp blir vanskelig.

Lesotho er en kjøretur på cirka 14timer fra Cape Town. Vel fremme i Ramabanta bestemte vi oss for å ta en treningstur for å kjenne på hvordan kroppen reagerte på høyden ”dagen før dagen.” Vi hadde allerede lastet ned GPS-løypa for rittet og tok turen ned deler av første etappe. Vi så på hverandre helt i ekstase å tenkte, fy søren for noen kule stier. Det var så moro at vi bestemte oss for å ta en runde til selv om vi egentlig bare skulle sykle en time rolig.

Dagen før dagen ble avsluttet med ritt gjennomgang. Vi fikk informasjon om hvor løya gikk og hva vi måtte passe på. Og vi ble advart: ”Folkens, det er Lesotho stier det er snakk om, så vær forsiktig, plutselig er det et dropp eller en skrent rundt neste hjørne som ikke er merket så godt.” Med andre ord, stiene er ikke bygd spesielt for å sykle på her. Det er gjerne dårlige dyretråkk, noe som gjør rittet mer utfordrende, men også kjempemoro. Og utsikten er rett å slett bare helt fantastisk.

Dag 1: Ramabanta - Malealea. 69km 1700m.
Vi var alle klare for å starte ferden inn i Lesothos fjellområder. Vi var spente på hva som ventet oss enda vi fikk en smake bitt i går. En ting var sikkert, klatrebeina måtte være klare til dyst. Dagen startet med en steinete og teknisk utforkjøring som førte oss ned til en elv, det skulle vise seg at vi krysset den elva... ja... en del ganger i løpet av turen til Melealea. Som Darol sa på rittgjennomgangen dagen før: kanskje unødvendig å krysse den elva så mange ganger, men jeg lover dere at det er fantastisk. Han hadde absolutt rett, fantastisk utsikt var det. Etter første elvekryssing ventet noen kilometer med ”rullene” bakker.

Saken fortsetter under

Før GPS’n så tok oss så til høyre opp en sykt bratt, steinete bakke. Jeg trodde GPS’n hadde mista vettet, men neida markeringene gikk den veien. Vel på toppen, ventet det oss panoramautsikt over Lesothos fjell massiv. Stien tok oss langs fjellsiden, før spektakulære utforkjøringer sto for tur. Lesothos stier slutter aldri å imponere, alltid noe nytt rundt neste hjørne. 

Saken fortsetter under

Vel fremme i Malealea har vi fått en ny forståelse av hva de mener med; Lesotho stier og ”rolling hills” . Kort oppsummert, helt konge!

Dag 2: Malealea Monster, 55km 1430m
Den perfekte dagen for sti sykling, eller rettere sagt alle dager er perfekte for stisykling. Vi startet med en super artig 8km utforkjøring, som gav deg alt du ønsker deg på sti og kanskje litt mer. Det viste seg raskt at arrangørene hadde bestemt at 8km utforkjøing var nok for en stund, da synet av lange bakker møtte oss. 

Saken fortsetter under 

Etter mye slit opp disse bakkene, fikk vi igjen betalt med artige switchbacks og flytsti på tur ned igjen alle disse høyde meterne vi akkurat hadde klatret opp.  Før vi ble presentert for selveste Malealea Monster, en 15 km klatring som tok oss til toppen av fjellet igjen, vel pustet ut på toppen, kunne vi nyte siste 5km med nok så teknisk sti til mål.

Saken fortsetter under

Disse gutta er kalt “hurt-boys”, dette er bokstavelig talt hva de gjør hver dag men de passer på dyra sine.

Dag 3: Malealea – Roma, 87km 1800m
I følge løype profilen er dette den lengste og hardeste dagen. Værgudene var ikke helt på vår side, de kunne by på 15km/t med motvind, noe som gjorde dagen ekstra hard. Første delen av dagen gikk på utfordrende sti, ned bratte steinrøyser før vi passerte første matstasjon, hvor vi bestemte oss for å ikke stoppe, om dette var lurt eller ei… Lurt var det helt klart ikke da vi gikk tom for mat og drikke lenge før 2 matstasjon gjennom The Valley of Desolation, hvor det heller ikke var muligheter for å fylle opp drikke flasken. Det hjalp lite på dehydreringen at det var stekende sol og varme, føltes nesten som en mikrobølgeovn. 

Saken fortsetter under

Etter hard jobbing kom endelig den etterlengtede matstasjonen. Tror jeg aldri har vært så glad for å se en matstasjon før. 

Saken fortsetter under

Etter noen raske utforkjøringer, gikk løypa igjennom kanskje det eneste ”skogpartiet” i hele Lesotho, noe som skulle vise seg å være ikke så lett for oss.. Bønder i by´n pleier jeg å si… men denne gangen syklet bøndene seg bort i skogen.. Dagen ble lengere og hardere enn vi hadde trodd på forhånd, grunnen til dette var vel at vi tok et dårlig valg med å ikke stoppe på første matstasjon. Løypa var uansett fantastisk med super utsikt, utforkjøinger og lange bakker. Hva mer trenger man i et sykkelritt? 

Dag4: Roma – Ramabanta, 82km 2300m
Dagen alle fjellgeitene gledet seg stort til. Vi startet med en smooth singletrack, før vi ble sendt opp en fjellside, som kanskje passet bedre med en gondol. Etter å ha klatret opp der med sykkelen på nakken, fikk vi litt hvile ned en artig sti, før mer klatring sto på programmet. Vel oppe Bushmen’s pass (2263moh) ventet første matstasjon, her kunne man raskt nyte utsikten før det ble satt en stødig kurs ned igjen til bunn av dalen på andre siden.

Saken fortsetter under

Et småkupert terreng tok oss gjennom dalen til monster klatringene ”three witches” som ventet på oss i solsteken. Etter å ha gruet seg til disse hele etappen, gikk de overraskende kjapt. Det var bratt, men hvilken monster bakke er vel ikke bratt.

Saken fortsetter under

På toppen av ”the three witches” kunne vi nyte artig singletrack hele veien til mål. 

Saken fortsetter under

Dag5: Ramabanta, 52km 1450m
På løype profilen, skulle dette være dagen over alle dager, men det skulle raskt vise seg å bli tøft for de som syklet for podium. Veldig mye artig singletracks og teknisk terreng, belønnet med spektakulær utsikt.

Saken fortsetter under

Dagens etappe gikk i området rundt Ramabanta. Denne dagen hadde rett å slett alt fra super raske stier, steinrøyser, små kupert terreng til bratte bakker. Noen fikk også testet ut mekaniker egenskapene sine.

Saken fortsetter under

Dag6: Semonkong Waterfalls, 47km 1050m
Siste dag av rittet startet med en times kjøre tur fra Ramabanta, opp til en liten landsby på ca 2500moh. Vel fremme i Semonkong var det bare å bli vant med høyden før rittets siste dag braket løs. Den lokale hestepatruljen ledet oss gjennom nøytralsonen i starten av rittet.

Saken fortsetter under

Dagen startet som vanlig på fantastisk artig sti. Stien tok oss ned til elven hvor vi skulle krysse, her var det bare å holde tungen rett i munnen, så man traff rett inngang på brua ellers fikk man seg en ufrivillig svømmetur.

Saken fortsetter under

Etter hard jobbing og motvind hele dagen, hadde vi vakre Maletsunyane Falls i sikte, vi kunne se mål etter 6 dager med fantastisk sykling, var det ingen bedre sted å avslutte ritt her.

Saken fortsetter under

Vi klarte heldigvis å beholde vår andreplass i elite kvinner hele veien til mål siste dagen. Hva synes dere om hattene våre? Basotho hatter laget av lokalbefolkningen i Lesotho. Gratulerer til alle som har fullført rittet! 

Dette er et ritt jeg vil anbefale hvis du er glad i å sykle på sti, det er ikke som andre ritt. Rittet har vært helt fantastisk, løypene, atmosfæren på kveldene hver dag, du kommer til å storkose deg. Jeg kommer garantert tilbake neste år. Hva med dere?

Ta en titt på www.lesothosky.com for å planlegge neste års ferie. Påmeldingen åpner snart, og det er kun plass til 100 ryttere. Lesotho er virkelig et "mountain bike kingdom." 

Alle foto: Arrangøren