Redaktøren deltok i rittet i fjor, og ble i år håndplukket til Phil Andersons Dream Team. Men han har allerede bestemt seg: Aldri mer Crocodile Trophy! Her er hans rykende ferske rapport:
«Jeg hadde en forferdelig første etappe og det var tydelig at jeg ikkevar vant til varmen. Allerede første dagen steg kvikksølvet til godtover 40 grader.
I dag er jeg ferdig med 7. etappe og humøret er på vei opp, tross en delslag i trynet den første uka.
Etter noen forferdelig tøffe dager på setet med 45 grader ogvannblemmer på steder dere ikke vil høre om, gjorde jeg et bra comebacki går gjennom vulkanlandskapet inn til Mt Surprise. Etappen som var 168km lang avsluttes med 70 km med vulkanstein og tilhørende risting. Jegmistet frontgruppa i det vi tok av inn på steinene og var forberedt påog ligge sammen med Phil Anderson, min lagkaptein.
Men det ble fort klartat jeg på teknisk underlag var overlegen Phil og de to andre han var sammen med. Jegprøvde å holde igjen, men bare seg i fra. Med 40 km igjen stakk jeg også meg aldri tilbake. 20 km senere tok jeg igjen vårt lags besterytter, tidligere Telekoms Alberto Elli. Han var sliten og oppgitt og jegspurte om han var ok før jeg fosset videre.
Det var faktisk ganske morsomt terreng en liten stund der løypa snoddeseg gjennom lavasteinene slakt nedover. Jeg kjørte alene inn til mål og en 7. plass, min beste plassering sålangt.
Dessverre var gleden kortvarig da jeg fikk kjeft av lagleder ChristiAnderson morgenen etter fordi jeg forlot Alberto der ute. Makstemperatur var 48 grader.
I dag stakk Alberto nesten fra start og Phil og jeg gjorde jobben med åholde igjen feltet. 166 km over vaskebrett og dårlig grus i opptil 49grader var dagens utfordring. Alberto solosyklet gjennom på litt under 5timer og 30 minutter mens jeg satt med tetgruppa inn 31 minutter senere.Det er relativt klart at Alberto ikke har sittet på sofaen siden hanoffisielt la opp for et par år siden.
Ellers kan jeg melde om et enda hardere ritt enn i fjor. Mer klatring, 10grader varmere (ca 40 i snitt) og mindre gentlemans-sykling i feltet. MedMauro Bettin og Roland Stauder på startstrek er det full fres frafoerste pedaltråkk hver morgen. Ingen venter på matstasjonene og fåord veksles underveis.
Jeg er hundre prosent sikker på at jeg aldri kommer til å sykle detterittet igjen. TransAlp er som en vinsmakingstur i Italia sammenlignet meddet golde gloheite marerittet som er Crocodile Trophy. Jeg henger uansettmed og er snart inne blant de 10, bare vent og se.
Gleder meg til den siste etappen gjennom Daintree og en mulighet til årevansjere fjorårets miserable innsats på denne spektakulærekongeetappen.
Svett hilsenØyvind»
Jacobs Creek/Shimano Dream Team ledes av Phil Anderson, Australias mestvinnende syklist gjennom tidene med nær 100 proff-seire. Alberto Elli er tidligere kjent fra Team Telekom og var en av Jan Ullrichs viktigste støttespillere under Tour-seieren i 1997.
