29-åringen fra Sarpsborg har bakgrunn fra fotball og langrenn. Syklist ble hun ikke før hun var over 25 år, men da hun først startet ble hun bitt av basillen. Som deltaker i årets Team Terrengsykkel følges hun opp av trener og årets norgesmester i maraton, Ola Kjøren. Slik har det blitt mer struktur på treningen og flere timer trening. Det har gitt resultater.
Katrine startet sesongen med seier i Giant Cup i Horten. Det viste seg å være starten på en lang seiersrekke, for Katrine klatret til topps i Montebellorittet, Terrengsykkelrittet og Hennesrittet. Pallplass ble det også i Skjebergrittet (2. plass) og Trysilrittet (3. plass). Etter en strålende vårsesong har Katrine 464 poeng på Merida rittranking.
– Det er litt av en vårsesong du har lagt bak deg.
– Jeg er veldig fornøyd. Jeg har gjort mye riktig og det har jeg fått igjen for. Kroppen har hatt en større belastning enn tidligere. Det har vært trøkk hele veien og mange ritt. Etter Hennesrittet merket jeg at kroppen trengte en pause, forteller Katrine.
Grenserittet markerer starten på høstsesongen. Katrine forteller at hun tidligere ikke har klart å holde formen gjennom en hel sykkelsesong. Den har en tendens til å dabbe av i løpet av sommerferien. Om det skyldes motivasjon eller form, er hun ikke sikker på, men at syra kommer tidligere jo lengre ut på høsten man kommer er sikkert. Etter å ha kjørt igjennom Grenserittløypen forrige lørdag, sitter Katrine igjen med blandede følelser.
– Det er sent i sesongen. Jeg har tatt meg skikkelig ferie og vært en del borte. Da har det blitt så som så med syklingen, selv om jeg har prøvd å løpe en del. Det blir likevel ikke det samme. Og form er ferskvare – det vet alle. Den må vedlikeholdes.
Fra i fjor til i år har 29-åringen hatt en fantastisk fremgang. Som deltaker i Team Terrengsykkel har hun blitt tett fulgt opp av trener Ola Kjøren. Slik har hun trent både riktigere og mer enn før.
– Hva tror du kan være grunnen til den fantastiske fremgangen?
– Det skyldes helt klart treningen, både måten jeg har trent på og mengden trening. At jeg har fulgt Olas plan har hatt mye å si. Jeg har klart å komme meg ut på dager jeg tidligere heller hadde blitt hjemme. Som en del av Team Terrengsykkel har jeg jo lyst til å gjøre det bra og å gi det lille ekstra.
Nå er det Grenserittet som står i fokus. I Østfold er dette rittet «alle» sykler, selve statusrittet. Tider måles mot hverandre, og det gjelder det å være i form på den store dagen. Da kribler det gjerne litt ekstra i beina før start.
– Du syklet i fjor. Da gikk du på en kjempesmell. Hva skjedde?
– Jeg hadde bestemt meg for noen jeg skulle henge meg på. Det endte med at jeg ble sprengt i de første bakkene. Etter 15 km var beina dønn stive og det var pining hele veien til mål.
– Hva skal du gjøre for å unngå dette i år?
– Det er nettopp det som er så vanskelig. Det er alltid knallhardt å starte med eliten, og i Grenserittet starter vi i tillegg samtidig med en del menn. Da går det veldig fort fra start. Så jeg sliter rett og slett litt med taktikken: Skal jeg prøve å henge på noen jeg mener jeg burde holde til mål og kjøre på i bakkene fra start, eller skal jeg holde igjen i bakkene og gi på mer etter hvert?
I fjor syklet Katrine inn til 3:04:58. Årets målsetning er å komme under 3 timer. Derfor har hun dratt ut på tur alene og i ufyselig vær. På lørdag gjelder det for alvor.
– Hva tenker du på de siste dagene før store ritt?
– Jeg har alltid en nedsykingsøkt på torsdagen. Da kjører jeg intervaller i sone 3 der jeg prøver å se for meg hvordan det kommer til å bli på selve rittdagen. Dagen før tenker jeg alltid at nå får det gå som det går. Jeg vet at jeg er god form og kan sykle fort. Jeg er vel egentlig kjent for å være litt mer pessimistisk enn det som strengt tatt er nødvendig…
