Stille før stormen, og en sterk kontrast til høljeregnet og folkehavet som ankom i løpet av dagen i Birken.
Jan Olav Beitmyren gjorde seg fortjent til æren av å være førstemann til å ankomme stadion. «There are no points for second place. Eirik Jordal fra Kristiansund kom som nummer to. I Birken er det seieren som gjelder. Henning Solberg var utskremt reporter for P4, og tok seg av intervjuet med en fornøyd førstemann. Med omtrentlig 20.000 deltakere + publikum må det noe mat til. Denne tralla gikk i skytteltrafikk mellom astfoodteltet og kjølerommet. En annen som kom tidlig over fjellet var veteranen Ole Christian Silseth. I intervjuet la han vekt på at det er ikke så nøye med hvor mye terreng det er i rittet, men at man heller må se på hva dette gjør positivt med folk i form av trening og opplevelser.
Etterhvert begynte målgangfrekvensen å øke. Det var på grensen til rørende å se samhold mellom venner som hadde hjulpet hverandre gjennom turen, menn som hadde hjulpet kona og omvendt, og alle de tilfeldige som hadde blitt bedre kjent med hverandre.
Variasjonen i uttrykk var stor. Noen så ut til å ha hatt en kjempetur og gliste av glede, mens andre ikke var fullt så fornøyde.
Terrengsykkels offisielle krøllebølle og et av mine personlige forbilder, Geir Anders Rybakken Ørslien (puh!) hadde syklet Ultrabirken dagen før, og var på plass for å sjekke stemningen på lørdag. Å stå i målområdet på Birken er som å være på tivoli. Utrolig spennende. Mange hadde foretatt spesielle modifikasjoner før rittet både på kropp og sykkel, mens andre modifikasjoner ikke så fullt så frivillig ut.
Ronny Ræstad har jeg portrettert for bladet før med sin superlette Scott. Til Birkebeinerrittet hadde han rasket sammen en 29er i hui og hast på sub-8kg. Om det var sykkelen eller rittet som gjorde utslaget vites ikke, men han virket fornøyd!
Kompisen i grønn vest derimot var ikke så fornøyd, jeg fikk beskjed om at jeg «ødela køen» når jeg skulle få med sykkelen til Ronny på et bilde. Vel, uansett; her ser du kanskje den letteste(?) storhjulingen i landet.
Med flere tusen syklister ramlende ned fra fjellet var det ikke like lett å finne igjen kompisen etter turen. Siden syklistene ble guidet gjennom sluser til vask og bagasjehenting var det flere hoder som stakk opp over gjerdet for å se etter kjentfolk. Jeg har hatt gleden av å sykle med Olav Sveum, far til en av våre beste kvinnelige terrengsyklister før, og jeg forsto det slik at 2011 ble ikke hans første år med Birkebeinerritt, han er supersprek!
Dette blir ren gjetning fra min side, men jeg vil tro det ikke er hverdagskost for dommeren med så mange tusen deltakere å holde styr på. Rune Høydahl var innleid ekspertkommentator hos NRK, og fulgte spent med på storskjermen da flere av "hans" ryttere lå langt framme i feltet. Jeg fikk vondt i meg da jeg så dette. Heldigvis så det ut til å gå bra med rytteren. En kan bare tenke seg hvordan dette gikk til. På fredag så vi Johannes Reiten sykle i mål med et «hjemmelaget» sete.Jeg vet ikke hva som er verst, å sykle uten sete, eller med dette.
For ei dame. Nina Gaessler har slitt meg ut på sykkeltur før, og det ble pallplass på den trivelige jenta på lørdag. Like blid som alltid! Norgesmestertittelen ble bare såvidt nevnt, men Borghild Løvset tok det med ett smil. Kjenner jeg Borghild rett skulle hun nok gjerne ønsket å være lenger opp på pallen, men det går ikke alltid som man ønsker. Borghild kjørte lenge med en av sine største konkurrenter, Hanne Trønnes, men de to klarte ikke å gjøre noe med pallen. Finsk seier til Pia Sundstedt, en ganske overlegen sådan. Thomas Haga fra treningspanelet i Terrengsykkel vel fremme i mål. Han syklet for anledningen på en rykende fersk HardRocx. Mer om det senere.
Å plaske i vanndammer er garantert mer morsomt enn å se på sykkelritt når du er liten. Garantert. Tiden, tiden, tiden. Det er fascinerende å se hva som er viktigere enn alt annet denne lørdagen. Birkebeinerrittet er en maskin. Rett og slett. Jeg kom meg ut av målområdet og bak buskene fant jeg noe som minnet mest om en flyktningeleir for sykler.
Mattias Wengelin fra Raumerrytter og Sverige ble nummer to foran Håkon Austad fra TUB. Hero of the day. Bergenseren Stian Remme brukte kjørestyrken sin for hva det var verdt, og hadde god nok tid til å bære sykkelen over målstreken før resten av eliten kom halsende bak.
