Lesetid: 1 minutter
Birkebeineren er verdens største terrengsykkelritt , og den nest siste helgen i august hvert år tar over 20000 syklister turen fra Rena til Lillehammer.
De dagene det pågår koker det i begge byene, og syklister i alle fasonger myldrer både rundt Håkons hall og i sentrum av Lillehammer.
Når så mange syklister skal bevege seg fra A-Å krever det samtidig et enormt apparat av ansatte og frivillige. I tillegg til de som jobber direkte med rittet, fylles området opp av journalister og fotografer, i tillegg til hundrevis av skuelystne.
De siste årene har jeg og Kristoffer bivånet sirkuset med arbeidsøyne, og det er merkelig å se stresset en selv ofte er med på å skape helt utenfra. Dette er bildene som Kristoffer husker best fra årene vi har vært og jobbet.
TIDLIG OPP: Det er ikke bare rytterne som står opp tidlig på rittdagen. Vi journalistene er i sving fra før soloppgang for å gi både lesere og deltakere nyheter FØRST OVER FJELLET: Det ligger alltid prestisje i å være førstemann over fjellet fra Rena til Lillehammer. Her ser du blant annet Birken-veteran Kjell Karlsen stupe ned ballettbakken tidlig på morgenen. RESTEN AV RØKLA: Så er det bare rundt 17.000 deltakere som gjenstår før Birkebeinerrittet er over. DOMINOEFFEKT: I bunnen av Ballettbakken er det alltids noen som kommer på at det kan være lurt å bremse litt iblant også. HVA BLE TIDEN? Noen av deltakerne rekker knapt å lande på bakken før klokka blir sjekket. TRØYEGALLERI: Birkebeinerrittets mangfold av trøyer kan være både en smerte og en fryd for øyet. En hyllest til godt øl syns vi er innafor. AUDA: Dette øyeblikket går det gjetord om ennå. Johannes Reiten brukte Reodor Felgen-kunnskaper av ypperste sort, og reparerte en ødelagt setepinne med teip og en trekloss. Sittekomforten kan man bare spekulere i. ENDELIG FERDIG: Som fotograf kan man lure på om folk driver med denne syklinga for nytelsen eller smerten sin del. Kanskje er det begge deler? VETERANEN: Ole Christian Silseth kjenner rittet og løypa bedre enn de fleste, og har vært en tydelig Birken-profil i mange år. SKAL VI SE, DA...: På Rena jobber de frivillige utrettelig med å lete frem startnummer til nervøse syklister INNRYKK I BYGDA:..mens de innfødte skuer ned på sirkuset fra terassen. HELT SIKKER?: Under arbeidslampene på Rena fredag kveld er det flere som gjør de siste innkjøp. Gjerne innkjøp av sportsdrikke de aldri har prøvd før. EN SISTE SJEKK: Litt mindre farlig er det å få en kyndig mekaniker til å se på sykkelen. Men dette bør helst være gjort lenge før man kommer til Rena. ALT MED?: Therese Johaug ser helst at du pakker sekken etter reglementet. PÅ VEKTA:...og at du husker å veie den, selvsagt. Man vil vel ikke bli disket, vil man vel? DANSEBAKKE: Ballettbakken, den O så store. Hvor skummel er den egentlig? Er det sant at man sliter ut bremseklossene der? Trenger man dekk med store knaster? Kommer man til å falle? OPPBRUKT: Etter å ha brukt alt av energireserver på å klare merket eller sette egen rekord, er det godt med et klapp på skuldra fra kompisen. NEPPE RIKTIG: Hva slags aerodynaisk effekt man jaktet på her er heller usikkert. KLEDD FOR ANLEDNINGEN: SÅ varmt var det kanskje ikke, men noen har vel høyere kroppstemperatur enn andre..? TOTALHAVARI: Man skulle kanskje ikke tro det er mulig å vrake et hjul i et grusritt, men alt kan skje mellom Rena og Lillehammer FORFERDET: Funksjonæren fra Birkebeinerrittet visste ikke helt hvordan han skulle imøtekomme denne karen som hadde vært nedpå. RACEREN: Stian Remme brukte ekspertisen sin fra landeveien, og parkerte hele feltet bak seg. Selv om resten av "røkla" kjørte dobbelt så fort i ballettbakken, hadde bergenseren skaffet seg et stort nok forsprang til at det holdt hele veien inn. TID FOR ETTERTANKE: Så er man i mål, da. Øyeblikket man har sett fram til, og trent til i et helt år er over. Hva nå? BLÅLØRDAG: Også kameramenn trenger en hvilepause etter endt tjeneste i Birken. KJENTFOLK: Et av de trivelige aspektene ved Birken, er å treffe syklister jeg kjenner fra rundt om kring i hele landet. Det var hyggelig å treffe på Ronny Ræstad fra Fræna. Helt til jeg fikk beskjed av sluseansvarlig om å fjerne meg fra slusa. TIL SAMLEBÅNDET: Hadde jeg ikke fjernet meg fra mål-slusa, hadde jeg sikkert krøllet til systemet. Og system må det være, med flere tusen syklister som skal gjennom arenaen ved Håkonshall. VRAK: Lars Petter Stormo over målstreken uten dekk. SYKKELSTALL: Proposjonene rundt Birkebeinerrittet kan ikke beskrives, de må bare oppleves. Så mye. Av absolutt alt. FOLKA: Men oppi alt dette store kaoset, er det enkeltpersoner som sørger for at hjula går rundt, og arrangementet går smidig for seg. Disse to kjører motorsykler foran eliteklassene. KAN DU BARE..?: En hyggelig funksjonær holder sykkelen mens krampa gir seg. HEDER OG ÆRE: Hvem som vinner eliteklassene i Birken er alltid like spennende. Spesielt på herresiden har det vært totalt uforutsigbart de siste årene. Hvem vinner i år? Vi får se!