– Før syns jeg egentlig at røtter og steiner var i vegen, forteller Berit.
Dermed er presset litt av, og hun gleder seg til å krone verket med UltraBirken. Sjøl om treninga inn mot det 120km lange rittet ikke har gått helt etter planen, er hun rimelig sikker på at hun skal komme i mål.
– Jeg har ikke så voldsomme ambisjoner lenger, men jeg håper jeg kommer i mål. Det hadde vært veldig fint, smiler Berit med mer enn et snev av sjølironi.
Tidligere i sommer fikk hun en forkjølelse som gikk over i bakterielt grums og utløste en antibiotikakur, hvilket sjelden er forenlig med optimal treningsinnsats. Grenserittet gikk fløyten. Og hun prøvde seg på en langtur i forrige uke som ikke bidro til å heve sjøltilliten.
– Det gikk definitivt ikke fort men jeg ble fryktelig sliten, så formen er nok en del redusert. Men nå har jeg fått trent greit den siste uka, sier Berit tappert.
Håper på gode forhold
I vinter/vår brukte Berit mye tid på å terpe teknikk på sti. Men i sommer og nå fram mot UltraBirken har det blitt mindre sykling i terrenget og mer på grus, sier Berit, som føler seg litt rusten i terrenget nå.
– Jeg burde kanskje prioritert mer sykling på sti. Men nå er det ikke så mye jeg får gjort med det, så jeg får bare la det stå til. Hvis en klarer å være tøff i hodet og ikke bli defensiv og forsiktig, så er det utrolig hva som går, sier Berit offensivt, og håper at værgudene er på hennes side.
– Jeg har blitt mye bedre teknisk enn jeg var før jeg ble med i treningspanelet, men jeg har fortsatt veldig mye å gå på. Spesielt når det er vått føre, så det er min største bekymring for rittdagen. Jeg blir fort usikker og reservert når det er vått, og da mister man fort mye tid. Så jeg håper på sol og tørre stier!
Været får ingen gjort noe med. Men utstyret har Berit i hvert fall kontroll på inn mot UltraBirken.
– Det er litt flaut, men jeg er svært lite god på sykkelmekking. Heldigvis har jeg en mann som er vesentlig mer interessert og bedre enn meg på det, så jeg overlater det meste til ham, innrømmer Berit.
– Når det gjelder klær og utstyr i sekken, så følger jeg selvfølgelig pakkelista til Ultrabirken, legger hun til.
TURER PÅ STI: Siden første økt med treningspanelet i januar(bildet) har Berit kjørt mer på sti enn noen gang før. (foto: Kristoffer H. Kippernes)
Trengte et spark i røven
Berit bor like i nærheten av løypa til Terrengsykkelrittet, og når hun ser andre syklister danse rundt på stiene har hun ofte ønsket at det kunne vært gøy å være der sjøl.
– Mannen min er hekta på terreng, og har ofte prøvd å dra meg med på sti. Men når jeg har prøvd å sykle teknisk terreng, har jeg bare blitt sur og irritert på meg sjøl for at jeg ikke klarer det han gjør, minnes hun.
Men det var før. I vinter og vår har Berit kjempet seg over crux og drop med iver og glede.
– Team Terrengsykkel var det sparket bak som jeg trengte for å få prøvd ut det å sykle i skogen. Hvis jeg ikke klarte å forsere en hindring, gikk jeg tilbake og prøvde på nytt. Mange ganger, sier hun til Terrengsykkel.no.
– Nå kan vi sykle turer sammen og ha glede av det begge to på en helt annen måte enn før, selv om det fortsatt er et godt stykke fram til jeg matcher ham teknisk.
Mer teknisk trening
– Med treningspanelet har det vært annerledes trening enn hva jeg har kjørt før, og er ikke nødvendigvis den typen trening som øker O2-opptaket, så jeg var ikke så overrasket over at det ikke var blitt bedre da vi retestet, sier Berit, som har syklet i ti år allerede.
Men med 60 i VOmax trenger ikke Berit være så bekymret over akkurat det. Hun har kapasitet så det holder.
– Først og fremst har jeg pushet meg sjøl litt mer mentalt, og tør å prøve ting i terrenget der jeg før ville valgt den mest komfortable løsningen, sier firebarnsmoren.
Samtidig syns Berit det har vært veldig nyttig å få et treningsprogram fra Team Terrengsykkels trener Ola Kjøren, og ha en treningsekspert å støtte seg til underveis i sesongen. Og det har defintivt gitt resultater. I Montebellorittet og Østmarkrittet vant Berit klassen sin, mens i Terrengsykkelrittet ble hun nummer to.
– At jeg skulle sykle Terrengsykkelrittet var utenkelig før jeg ble med i treningspanelet. Deltakelsen der og den opplevelsen er høydepunktet så langt, sier hun stolt.
Kanskje blir UltraBirken en ny opptur.
