Birken står for tur - Øyvind velger bukkestyre

Etter 10 år siden sist gang stiller han igjen til start på Rena for å sykle over fjellet. Men denne gangen blir det på en sykkel med bukkestyre. 

– Det er 10 år siden sist du syklet Birken Øyvind. Sånn utenom jubileumsfaktoren, hvorfor nå?

– Det er forbi bukkestyreklassen har kommet. Ultrabirken skulle jeg gjerne syklet igjen, men den klassiske grusvarianten har jeg ikke savnet. Jeg har 9 fullførte Birkebeinerritt, og ett Ultrabirken. I 2010 syklet jeg premieren på Ultrabirken på fredag og vanlig Birken på lørdag.

I anledning comebacket har Øyvind valgt å stille i bukkestyreklassen, på en Focus Paralane. 

– Hvorfor bukkestyresykkel?

– Jeg tenker jo at Birken egentlig er et landeveisritt, både taktisk og fysisk. Og når man skal sykle et sånn type ritt, kan man likså godt bruke sykkelen som er best egnet. Jeg synes det er dumt med ritt hvor regler, snarere enn løypa begrenser det utstyret som er best egnet til jobben, men der ser vi jo en endring nå. Dessuten er dette en sykkel som har langt flere bruksområder enn bare akkurat Birken. Slike blandeveissykler som vi kaller dem er superanvendelige, og jeg tror det er derfor både mosjonister og pendlere liker dem godt. 

– Hva tror du blir den største utfordringen?

– Å holde på lufta i hjulene. Jeg kjører slangeløst oppsett og knallharde dekk, så da gjenstår det bare å unngå å kjøre ut i svinger, og punktere. Og ikke minst; unngå å møte veggen før Skramstad. Jeg har ikke syklet så mange ritt i det siste, så jeg er spent på kroppen.

– Ja angående det – på kontoret ryktes det at du har vært på oppladningstur?

– Det ble en grusrunde i Nordmarka i Oslo med 1000 høydemeter og omtrent ni mil i sosialt tempo, hvor det ble kjørt bånn gass periodevis. Ellers så blir det vel en variant av formtopping som jeg har skrevet om i Terrengsykkel, med korte intervalløkter. Jeg skal sykle sammen med Ole Kristian Sørland og Ola Bustad. De er to sterke syklister som jeg har trent litt av og på med i snart 20 år. Planen vår er å kjøre sammen, og få til en god lagtempo over fjellet. Fra Skramstad og inn er Birken ganske lettkjørt selv om det er noen bakker. Hvis man er tre som er villige til å kjøre fort sammen, så kan det gå fort.

– Hva tenker du om ritt på grus med bukkestyre generelt, er det fremtiden?

– Sykkelsporten er en teknologisport, og det å ha dårligere utstyr enn det ideelle bare fordi det skal være en regel, er litt klønete. Terrengsykling er sånn at du velger det som er best egna. De gangene man har prøvd med bukkestyre i annen terrengsykling, har det som regel vært mislykket. Men i Birken er det slik at både testen jeg gjorde og annen erfaring tilsier at det er raskere med bukkestyre og smalere dekk. Rittarrangører må gjerne bare slippe løs bukkestyrene i alle grusritt. Det hadde ikke vært krise om vi kunne delta med den sykkelen vi har uten at vi må stille i egne felt eller egne klasser. Det er litt dumt at bukkestyreklassen i Birken ikke kan få Birken-Merket for eksempel. Jeg tror ikke det er noe farlig å blande bukkestyrer og flate styrer i samme ritt. Landeveissyklister sykler jo 200 tett i tett med bukkestyrer. Terrengsyklister klarer nok å hekte i hverandre uansett. Klarer man å tryne i Birken, er det ikke styrefasongen som avgjør.