Tidligere denne uka uttalte styreleder i DNT Lillehammer og Omland Tom Harald Hansen, at UltraBirken bør forbys, og har i brevs form anmodet grunneierne og forvalterne i om å ikke gi Birken tillatelse til å bruke stinettverket.
I brevet skriver Hansen at «et enstemmig styre i DNT Lillehammer har vedtatt å anmode grunneiere og forvaltere om ikke å tillate sykkelarrangementer (som Ultrabirken) på stinettet framover.»
– Hvorfor DNT vil forby stisykkelritt som UltraBirken?
– Vi har ikke noe i mot stisykling og aktiviteter. Vi ser gjerne at folk sykler. I vårt turprogram for 2016 har vi blant annet stisykkelturer på Skeikampen. Det er kun Ultrabirken dette handler om.
– Hvilke argumenter har DNT for dette?
– Vårt anliggende nå er at en del av stiene har blitt grumsete og stygge på grunn av mye sykling an mange mennesker på en regnværsdag. Jeg har sett det selv. Det er delte meninger om hvor lang tid det tar for slike skader å heles. Noen mener det tar veldig lang tid, andre sier kortere tid. Det vil ikke jeg uttale meg om. Men det som er klart er at der stien i tverrsnitt ser ut som en opp-ned U, altså at den er høyere på midten og med grøfter på kantene dreneres vannet vekk og det blir mindre skader. Men der stiens tverrsnitt ser ut som en U, der blir det mye skader når det er vått og stien brukes av mange. Men uansett, når det kommer over 600 veltrente mennesker dundrende på en regnværsdag, da blir det arr i terrenget. Vi ønsker ikke at UltraBirken skal slutte, men vi ønsker at de unngår å sykle på stier som er sårbare. Det er det vi er bekymret for, og det er det vi har uttalt oss om her.
– Hvorfor først nå? Ultrabirken har vært arrangert i seks år.
– Vi har tatt opp dette med skader på naturen fra stisykling tidligere. Blant annet i forbindelse med stortingsmeldingen som kom i mars. Da sa daglig leder Erland Flaten til NRK at vi er bekymret for slitasje fra stisykling.
– NOTS Lillehammer har drevet stiarbeid og dugnader, og prøvd å komme i dialog med DNT om samarbeid i over et halvt år, men har ikke fått til dette, hva har DNT å svare til det?
– Å få til et møte med NOTS er noe vi arbeider med. Det er riktig at det er et halvt år siden de tok kontakt første gang. Men vi har ikke fått noen agenda fra dem om hva de vil ha møte om.
Les også: NOTS og DNT Lillehammer håper å komme til enighet
– Hva har du å si til at fjelloppsynsmann Edgar Enge sier at det ikke kommer til å bli varige skader etter Ultrabirken?
– Ingen kommentar.
– Har DNT prøvd å gå i dialog med Birken, siden de nå kontakter grunneiere, og ikke faktisk den organisasjonen som arrangerer rittet?
– Vi i DNT har ikke vært i dialog med Birken om Ultrabirken etter det jeg vet. Vi har sendt brev til grunneierne, og i stor grad er dette Statskog og ligger under Fjellstyret, fordi det er grunneierne som må gi Birken gir tillatelse til bruk av områdene akkurat som vi må be dem om tillatelse når vi ønsker å merke og lage turstier. Vi har en god dialog med Fjellstyret i våre områder. Vi har satt Birken som kopi på dette brevet.
Til Terrengsykkel presiserer Hansen at dette kun gjelder Ultrabirken og ikke andre terrengsykkelritt, og at han syns Birkebeinerrittet i sin vanlige form er et fantastisk tiltak for folkehelsa og turgleden.
– Birken på fredag, HalvBirken og Birkebeinerrittet og UngdomsBirken på søndag er hyggelige og kjempefine arrangementer, som ikke setter store spor etter seg i naturen, sier Hansen.
Saken fortsetter under
Tom Harald Hansen, styreleder DNT Lillehammer og Omland. Foto: DNT
Jo Gunnar Ellevold, som er daglig leder i Birken, mener DNT oppfører seg uryddig i denne saken, og stiller seg uforstående til kritikken mot Ultrabirken og at rittet bør forbys.
– Hva tenker dere om dette?
– Vi tenker at et er litt snodig at vi ikke er blitt kontaktet i det hele tatt. Det eneste vi har fått er kopi av et brev DNT har sendt til blant annet Phil AS, Statskog og Øyer Fjellstyre, der de sier at de ønsker at man ikke gir tillatelse til Ultrabirken. Vi savner at de er ute og ser på områdene og kommer med noe konkret. Jeg var ute på befaring i UltraBirkenløypa sammen med daglig leder i Øyer Fjellstyre fredagen etter Ultrabirken for å se på traséen. Vi hadde faktisk problemer med å finne der sporet hadde tatt av mange steder. Vi gikk blant annet den strekningen som har vært mest omtalt i media, fra Djupen til Brekkdalen, og vi var forbauset over hvor lite spor det var etter rittet. Ja, det var spor i noen av de bløteste områdene men sykkelen synker mindre ned enn det en elg gjør, og i en myr vil det spire igjen til neste vår. Konklusjonen til daglig leder i Øyer Fjellstyre var at dette er i hvert fall ikke noe problem for naturen. Da lurer vi på hva som er motivet til DNT, og om de er imot sykling. Det er i hvert fall ikke basert på faktiske forhold etter Ultrabirken.
Ett forhold som er interessant her, er at en av de som var ute i media aller først etter Ultrabirken brukte før- og etterbilder for å vise skadeomfanget, men hvis du ser etter så er det to forskjellige steder disse bildene er tatt. Da skinner det veldig igjennom at de vil påvirke folk. De framstiller noe som ikke er der. Det er ikke ryddig.
Saken fortsetter under
Daglig leder i Øyer Fjellstyre konkluderte med at Ultrabirken ikke har gjort varige skade på naturen. En uke etter rittet var det knapt spor etter de over 600 rytterne som stilte til start i årets utgave. Foto: Kristoffer Kippernes
– Har dere hørt noe fra DNT i forkant av dette utspillet?
– Nei, det har vi ikke.
– Vil dere prøve å kontakte DNT nå?
– Vi har gjerne samtaler og samarbeider med alle som vil samarbeide med oss. Men det initiativet må komme fra DNT. Vi må forholde oss til de som faktisk har roller i dette, og det er grunneierne og veilag. DNT merker stier, men de eier ikke de stiene.
– Hvilke erfaringer gjorde dere etter årets ritt, og har dere tanker om noe dere vil gjøre annerledes?
– Den traséen som ble brukt i år får hvile neste år. Det er en del av konseptet med Ultrabirken. Når vi legger traséer prøver vi hele tiden å holde oss der det er tørt, på morenegrunn, men når man skal fra A til B i fjellet så er det vanskelig å unngå helt at man må over noen bløtere områder. Disse stedene vil det kunne bli spor. Vi bruker mye ressurser på klopping og kvisting og rydding når vi legger traséen. Vi har kloppet en del og vi kan kloppe mer, men det er jo også et spørsmål om hva slags inngrep man ønsker i fjellet. Ett forhold som er verdt å nevne her, er at hytteeierne og grunneierne sier til oss at det største problemet er ikke at vi bruker stiene, men at stiene gror igjen på grunn av manglende bruk.
Rittet har også skapt lokalt engasjement. I avisa Gudbrandsdølen Dagningens leder av 30. august, menes det at Ultrabirken har et forbedringspotensial.
I en kommentar publisert av samme avis, skriver journalist Einar Odden at han ser at syklistene har satt spor enkelte plasser, men til gjengjeld holder gjengrodde stier åpne, og har utbedret med både stirydding og klopping.
Jo Gunnar Ellevold, daglig leder i Birken AS, savner konkret begrunnelse fra DNT Lillehammer for å forby Ultrabirken. Foto: Birken AS
