Etter tre andreplasser, en femteplass, masse uflaks, bomturer, stang-ut-og-aldri-stang-inn, var det endelig Lillehamringen Lars Ragnar Manengens tur.
Hele Birkebeinerstadion jublet i en endeløs bølge, da Lars Ragnar Manengen krysset mållinjen.
Dette var resultatet alle unte ham.
– Næh, mener du det?! Vant han? Kunne vi høre eliteryttere som ankom i minuttene som fulgte si.
Dette var en seier som alle unnet ham, også hans sterkeste konkurrenter.
Angrep tidlig
Manengen angrep tidlig i rittet, noe som kunne oppfattes som en litt hodeløs manøver. Dog skulle det vise seg å være en genistrek, eller hvordan var det nå igjen?
Etter hvert dannet det seg en gruppe på syv mann bak ham, der blant annet lagkameratene Truls Engen Martin Olsen befant seg. Foran i toget lå en ensom rytter og tidligere verdensmester i maraton, Alban Lakata fra Topeak Ergon Racing Team.
Resten av gruppen hadde lite å tape, og dermed måtte Lakata gjøre mye av jobben.
Og når resten av rytterne kom opp, hadde Lakata en besatt rytter å hanskes med.
Våknet til på slutten
Speaker og kommentatorer hadde nærmest sorg i røsten, da de bekreftet at Manengen ble tatt igjen.
– Jeg hadde bestemt meg for å ta hjulet i det de passerte, og det gikk greit. Jeg hadde også krefter til å ta de støta jeg måtte ta, fortalte Manengen etter målgang.
Ned ballettbakken, og de siste svingene på gresset før mål, var det tilsynelatende ren vilje, og en gyllen mulighet som drev Manengen fremover. Ned bakkene var Lakata distansert, og Manengen var sammen med to lagkamerater.
– Jeg bare lå på hjulet til Truls på slutten der og skrek at han skulle kjøre, så da var det litt Lillehammer i mål først uansett, og det var jo moro! fortsetter han.
Selv om en skulle tro det første, lange angrepet kostet mye, følte han seg grei hele veien.
– Jeg hadde ikke mye å kjøre med på slutten, men det var nok til det som var. Og for en gangs skyld fikk jeg en litt bedre sving enn de andre på gresset her, så da hjalp det på litt, fortalte han om det sleipe gresset på slutten.
Seieren smakte godt, og Manengen håper på førsteplass også neste år.
– Næh, jeg må jo fortsette nå, men nå er det ikke noe krise lenger! Nå har jeg gjort det! Avslutter han.
