Birkebeinerrittet
Arrangert første gang i 1993
Kjøres i år for 24. gang.
Ideen om et terrengsykkelritt i området der Birkebeinerrennet går, ble første gang luftet i 1991, da Morten Østli, Snorre Moen og Tor Fredriksen var på tur sammen. De tre jobbet deretter med å finne en egnet trasé fra Rena til Lillehammer, og i 1993 syklet 1327 deltakere over fjellet fra Rena torg til Håkons Hall i Lillehammer.
Siden 1993 har løypa blitt lagt om 5 ganger, inkludert årets endring. De 4 foregående endringene har gitt en lenger trasé, så dette er første gang løypa har blitt kortet ned.
ENDRINGER I LØYPA
1993-94: Løypa gikk om Rena-Vivelstadsvea-Åstadalen-Djuposet-Stangvollen-Åstadalen-Kvarstad-Sjusjøen-Tyria-Sjøsetervn-Håkons Hall. Løypelengde 80 km
1995-1999: Løypa ble lagt om via Skramstadsetra på grunn av Vesleofsen. Flommen tok deler av veien i Åstadalen. Løypelengde 82 km
2000: Løypa ble lagt om via Breborg-Bekkemellom og via Kråleråa - Nysætra og Øyungen. Løypelengde 89 km
2008: Løypa ble lagt om fra Tyria via Svartbekken. Løypelengde 91 km.
2009-2015: Løypa ble lagt om i Rena. Fra start sykles det nordover Koppangvegen og deretter mot gammel løype i Åsbygdsveien. Løypelengde 92 km.
2016: Løypa legges om mellom Bjønnåsen og Nysætra, kuttes ned med 3km, og etter Storåsen byttes ut 5km med mykere underlag. Også her blir løypa 3km kortere. Løypelengde 86km
LØYPEREKORDER
Raskeste tid totalt
Rune Høydahl 2:30:59 (1998)
Gunn Rite Dahle Flesjå 2:56:05 (1997)
Raskest i lengste løype
Fredrik Wilmann 2:33:18 (2014)
Borghild Løvset 3:05:04 (2014)
For mange fungerer Birkebeinerrittet som en målestokk på eget og andres nivå, og rittet har på mange måter fått status blant folk som et uoffisielt NM i terrengsykling maraton. Men med ny løype, begynner en ny tidsregning for de som sammenlikner tider fra år til år.
Tretimersgrensa mister glansen
Tor-Arne Tømte er en av deltakerne i Terrengsykkels treningspanel, og for ham var det å krype under den magiske tretimersgrensa ett av de store sesongmålene.
– Birken under tre timer har vært et mål for meg i flere år nå. I år skulle jeg endelig klare det. Med hjelp fra Terrengsykkels treningspanel har jeg fått trent bra hittil i år, og har derfor store ambisjoner om å klare det. Og nå ser det jo ut som det blir en realitet, sier han.
Den nye løypa sies å bli raskere, og vil sannsynligvis gjøre det lettere for flere å komme under tre timer, og det tar en del av glansen fra prosjektet for Tømte.
– Jeg synes jo det er litt synd at de gjør denne endringen nå. Løypa har jo blitt endret flere ganger gjennom sin eksistens, men hver gang har den blitt lenger. Tretimers målet har hengt høyt og er en slags magisk grense. Denne grensen vil jo ikke henge like høyt lenger da flere har mulighet for å greie den, forklarer Tømte.
Samtidig tror han også at endringene kan gjøre Birkebeinerrittet bedre totalt sett, og vurderer heller å justere sin målsetting i henhold til løypeendringen.
– Personlig ønsker jeg endringen velkommen og tror at traseen vil bli bedre. Jeg har lest at løypa nå antagelig vil være 8-10 min raskere. Så da må jeg jo justere noe på målet mitt. Ned mot 2:50 synes jeg burde være oppnåelig, under gode forhold selvfølgelig, sier Tømte.
Tida er underordnet
For eliterytterne er saken litt annerledes. Der er det seier det dreier seg om, og tida det tar over fjellet er underordnet.
Carl Fredrik Hagen vant Birkebeinerrittet i fjor, og den seieren betyr mye for ham. Den hang høyt og satt langt inne, og han håper å være tilbake på startstreken i år for å forsvare seieren. Men for Hagen er det kun plassering som teller. Derfor betyr det lite for ham at tidene ikke kan sammenliknes uten videre når løypa legges om.
– Tider spiller ingen rolle. Det er kun plassering og seier som gjelder, i hvert fall for meg. Løypen er det den er, også får man komme først i mål av de som stiller til start i løypen som er gitt, sier han.
At det ser ut til å bli mer terreng er imidlertid mer interessant. Det kan gi Hagen en liten ekstra fordel.
– Jeg har egentlig ikke sett så nøye på det, men skjønte det var noe mer skogbunn og mindre asfalt. Det er fint for meg, sier Hagen.
Les også: En velfortjent seier i bilder – Birken 2015
Saken fortsetter under
Carl Fredrik Hagen vant Birkebeinerrittet 2015. Han ønsker endringene velkommen, og mener mer mykt underlag vil være i hans favør. Foto: Ingeborg Scheve
Heller ikke Hildegunn Gjertrud Hovdenak, som kom på tredjeplass og ble beste norske i eliteklassen i fjor, er spesielt opptatt av tida.
– Jeg tenker lite på å slå tida fra i fjor. Spesielt i elite damer, hvor vi er så få i tet, føles tida uviktig. Det viktigste er å vinne, ikke delta, eller noe sånt, sier Hovdenak.
Saken fortsetter under
Hildegunn Gjertrud Hovdenak ble nummer tre i Birkebeinerrittet 2015, og beste norske. For henne betyr tida over fjellet lite. Foto: Ingeborg Scheve
Skal heve opplevelsen
For Birken-ledelsen er omleggingen et viktig løft for arrangementet på flere plan.
For det første mener Birken at den nye løypa vil gi flere naturopplevelser og mer spennende utsikt for deltakerne. Mellom Bjønnåsen og Nysætra kuttes ned med 3km, men legges om til en mer interessant trasé med bedre utsikt.
Dessuten anser Birken den nye løypa som tryggere fordi flere kilometer med asfalt etter Storåsen byttes ut med skiløyper og mykere underlag. Også her blir løypa 3km kortere enn den var i fjor.
– At ritt-traseen flyttes bort fra asfalten og hovedveien etter Storåsen, er til felles interesse for alle parter. Syklistene får et mykere underlag, sjansen for skader er mindre og hytteeierne kan benytte veien i større grad og kjøre til hyttene sine i ritthelga, skrev Birken i pressemeldingen om endringene, som kom før helga.
Totalt blir løypa cirka 6km kortere enn den som var i bruk til og med 2015.
Les også: Ny og raskere Birkentrasé
Tor-Arne Tømte (foran) er en i utgangspunktet positiv til løypeomleggingen i Birkebeinerrittet, men innrømmer at 3-timersgrensa mister noe av magien når traséen kortes ned. Her med Treningspaneltrener Henrik Hollignsæter Kippernes. Foto: Kristoffer Kippernes
