Kart og GPS-fil til årets versjon av UltraBirken er formelt sluppet (se under). Terrengsykkel har tatt en prat med løypestikker Bjørn Ballangrud, som har klekket ut traséen sammen med Lars Stensløkken, og gir deg høydepunktene og detaljene kilometer for kilometer.
– De som er teknisk gode men i litt dårlig form, vil kanskje kunne sykle litt fortere enn vanlig, mens de som er i god form, men sliter teknisk kanskje vil bruke litt lenger tid. God form er uansett nyttig når det gjelder UltraBirken, det vil være viktig å få i seg nok mat og drikke, og holde jevn fart, sier Ballangrud.
Start: Pellestova
Mål: Håkons Hall
Totalt antall høydemeter: 2200
Totalt antall nedovermeter: 2900
Total lengde: Cirka 100 km
Les også: – Vi har lest mye tilbakemeldinger på Terrengsykkel-forumet og tatt hensyn tiil mye av det
Fra start på Pellestova til Hafjell
– De som har syklet UltraBirken før vil nok kjenne seg igjen… de første 40 meterne. Vi gjør en ny vri i år, sier Ballangrud, og forklarer:
– I stedet for å sykle innover fjellet fra Pellestova knekker vi nedover til Lisetra, før vi tar 90 grader og sykler nordover. Da blir det først en kilometer asfalt og rundt 500 meter grus, før det går over i en bred og greit planert skiløype med jord og grus som underlag. Den er passelig bratt og vil fungere som en god spreder opp til toppen av stolheis 3 i Hafjell.
Nedover alpinanlegget
Fra toppen av stolheis 3 går det nedover skiløypa omtrent 400 meter til starten av den gamle utfor-NM-løypa i Hafjell og ned til toppen av stolheis 2.
– Vær oppmerksom på et lite dropp ca 50 meter etter at du krysser grusveien og starter på utforløypa. Hold venstre hvis du ikke er komfortabel med dropp, eller gønn på rett over droppet hvis du er rutinert. Det dummeste du kan gjøre er å kjøre for sakte ut droppet, eller panikkbremse, sier Ballangrud.
Fra toppen av stolheis 2 går traséen inn i Motown, og hele Motown ned til Gondoltoppen.
– Nyt perfekte maskinbygde løyper i en av verdens beste bikeparker, og ikke skap farlige situasjoner ved å prøve å presse deg forbi. Du har hele dagen og masse moro foran deg, sier han.
Oppover alpinbakken
Men alt som går ned må klatre opp igjen. Fra Gondoltoppen følger fem kilometer klatring med 300 høydemeter på grus og setervei med gode passeringsmuligheter.
– Det blir en fin og artig start, syns vi. De som føler seg gode nedeover ,bør vurdere å bruke litt krefter inn mot toppen av stolheis 3, slik at de unngår å havne bak folk som sliter nedover. Og de som sliter med nedoverteknikken, bør prøve å spare krefter i starten, og heller bruke dem på klatringen fra Gondoltoppen og opp til Pellestova.
Les også: Strøken Ultraløype
Innover fjellet fra Pellestova
Når rytterne kommer tilbake til Pellestova etter Hafjellrunden, bærer det ut i Ballangruds stieldorado.
– Nå skal vi inn på mine absolutt favorittstier i Øyerfjellet. Vi skal ned og rundt Malmtjernet og over Reinsfjellet. Det kan være en litt tricky utforkjøring der, men det er ikke altfor krevende så lenge du holder huet litt kaldt, sier han.
Deretter kommer et lite grusparti akkurat langt nok til en slurk av flaska og en gel. Fra indre Reina går traséen på nytt inn på sti forbi Kriksfjellet, over Hitfjellet og byr på fin utforflyt ned til Hita.
– Da er vi på cirka to timer, og alle som har syklet UltraBirken før, bør ha kunnet kose seg på en del kjente stier. Men her kommer vi til et skilleparti, sier Ballangrud.
Så sant været tillater går traséen nå ned Hitråket mot Mosetra og tilbake til Hafjell. Herifra går løypa tilbake i motsatt retning, og Ballangrud ber rytterne være oppmerksomme i fall det er noen ryttere som fortsatt sykler utover.
– Alle burde være forbi dette punktet nå, men man vet aldri, så hold høyre, anbefaler han.
Næringsgrus
Løypa fortsetter nå videre til Steinmyrhaugen. Mange er nå både møre, slitne og sultne, så her har løypestikkerne lagt inn det første av to litt lengre gruspartier. Strekket går mot Hornsjø til Snultra og er på cirka 11.5km.
Her ligger også første matstasjon. Fra Snultra bærer det videre over Melsjøhøgda på fine stier som er kloppet på alle myrområder og greie å sykle. Ved Elgåsen er det ny matstasjon og her svinger løypa inn på den vanlige Birkebeinertraséen i noen kilometer til Kuåsen. Her er første sperretid. De som har brukt for lang tid hit, blir sendt den vanlige Birken-traséen til mål.
Spennende fra Kuåsen
– Fra Kuåsen begynner det som blir litt spennende for de som ikke er så kjent, sier Ballangrud.
Det begynner med enkel sti og idyllisk setervei, og er som skapt for litt mer næring før en lengre klatring til Snørvillen. Deretter kommer et godt stiparti på Mostfjellet og ned Sollifjellet.
– Nederst i Sollifjellet er det såpass steinete og bratt at vi anbefaler folk å gå av sykkelen om de ikke føler seg veldig drevne på teknisk nedoversti. Men det er ikke veldig langt, toppen 20 meter, sier Ballangrud.
Løypa fortsetter inn i hyttefeltet på Rømåsen og klatrer opp til Natrudstilen, innom alpinanlegget på Sjusjøen og via en bonussløyfe gjennom de tilrettelagte stiene i Eftasrunden med svinger og kuler. Etter dette strekket, følger det andre gruspartiet, også dette på cirka 11.5km, blant annet på deler av den gamle Birken-løypa, inn på den nye løypa og bort til Sjøsetervegen.
– Nå er det viktig å følge med på skiltingen, slik at du kommer inn i mot Mesnasaga. Her kommer et nytt stiparti som starter med fin skogssykling, men alt er utfordrende når du er sliten, sier Ballangrud, og forsikrer at mer teknisk sti er i gjære.
Etter Mesnasaga kommer løypa tilbake til Sjøsetervegen, følger den et par kilometer og derifra inn på Birkebeiner stadion.
– Her får rytterne en smakebit av det rundbanerytterne boltret seg på i Norgescupen i helga. Vi har plukket ut de enklere segmentene og holdt oss til B-linjene, slik at ingen skal bli overrumplet at dropp og hopp. De fleste vil nok finne dette litt utfordrende, men folk har jo gitt tilbakemelding om at de vil ha mer sti på slutten av rittet. Så det legger vi til rette for, sier Ballangrud.
Balletbakken må med
Etter snarturen i rundbaneløypa går traséen ut i den vanlige Birken-løypa, i tide til å få med Ballettbakken før det bærer inn mot mål ved Håkons Hall.
– Vi håper folk syns de får nok sti, selv om det er noe transport på slutten. De fleste flytstiene er på fjellet, og det er utfordrende å finne god flyt ned mot mål. Men vi håper folk blir fornøyd, sier Ballangrud.
