– Det var den eneste muligheten jeg hadde til å få en premie, sier Tom selv om gamblingen i landets største terrengsykkelritt. Det var synd det ikke holdt helt til mål, ler den nybakte tobarnsfaren. Han fikk en datter 17. august og har ikke fått trent stort siden.
Det vakte oppsikt da Larsen, som tidligere har en andreplass i Birken som bestenotering, stillte opp i elitefeltet på en helt standard Trek Madone 6,9 racersykkel.
Ingenting var modifisert til terrengrittet. Dekkene var standard Hutchinson long distance i 25mm og bremser og drivverk Srams Red-gruppe.
Selv skoene var Toms rådyre Rocket7 landeveisko.
– Folk tror fortsatt at jeg er god til å sykle bakker, men det er jo feil. Det er noen kilo siden det, sier den tidligere proffsyklisten. Hadde folk visst hvor sliten jeg var på vei opp til Skramstad hadde jeg blitt tatt igjen.
Tom tok spurtprisen på Skramstadsætra med god margin etter et solobrudd fra start, men trengte tid til å hente seg inn før før han syklet videre. Etter gjørmepartiene i det første terrengpartiet syklet han resten av veien. Ofte i stor fart på de fine grusveiene.
– Jeg gikk kanskje 20 meter i bakken ned fra Skramstad, men det var mest for å flytte meg ut av veien for andre som kom bak.
– Jeg lå jo med nesa i vinden sjøl hele veien så det var ingen fare for å sykle i noen hull i veien, sier han.
– Ballettbakken var ikke noe problem. Anders Hovdenes og Lars Ragnar Manengen sier jo at det bare er å ha høy nok fart så går det greit.
Tom Larsen kom i mål i årets Birkebeinerritt på 3.05.27 noe som holdt greit til Merket og en 120. plass i elitefeltet.
– Hvis jeg er i like dårlig form neste år så kanskje jeg prøver igjen, men da slipper jeg nok ikke unna så lett, humrer OL-deltageren fra 2000.
Om to uker deltar Tom i Oslo Sykkelfestival på landeveien i Oslo.
Da vil hans hvite racersykkel vekke litt mindre oppsikt.
