Birkebeinerrittet er det mest kjente terrengsykkelrittet i Norge, og har i perioder vært et av de største sykkelrittene i verden med opp mot 20 000 deltakere.
De siste årene har deltakertallene stupt, men for mange norske syklister er Birken fremdeles årets viktigste treningsmål.
Terrengsykkel gir deg de beste treningstipsene, utstyrstips, du får vite hva du må pakke i sekken og nyttig informasjon om Birken på sykkel.
Rittene
I 2024 kan du sykle Birken i flere varianter.
Det klassiske turrittet, Birkebeinerrittet, som er 84 kilometer langt
UngdomsBirken
BarneBirken
I tillegg er også både HalvBirken og den populære UltraBirken tilbake, etter å ha vært droppet i 2023-jubileet.
I Birken-rittene er også mulig å melde seg på i el-sykkelklasse, eller AllRoad-klasse (gravel) hvis du vil sykle med bukkestyre.
I 2023 er det 30-årsjubileumet til Birken, og det feires med å gå tilbake til rittets orginale trasé fra 1993- og 94.
Historien og deltakere
Birkebeinerrittet, eller Birken som de fleste kaller det, ble arrangert for første gang i 1993. Den gang startet 1327 deltakere på Rena og syklet over til Lillehammer. Rittet vokste raskt, og hadde i årene 2009 til 2012 over 18 000 deltakere fordelt på de forskjellige rittene underlagt arrangementet.
Rittet var med på å definere både en sykkeltype, gjerne kalt Birkensykkelen, og i mange år var terrengsykling synonymt med Birken. Så kom det flere varianter:
I 2008 hadde Birken blitt så stort at Fredagsbirken ble introdusert, en variant hvor man kunne velge å sykle det samme rittet men bare på fredag.
I 2010 kom Ultrabirken, en langt mer krevende variant av Birken, som både har lenger distanse og langt mer krevende terreng.
I 2015 hadde deltakerantallet begynt å falle, og HalvBirken ble introdusert, en kortere og enklere variant av Birken.
Det er mange grunner til at Birken ble så stort som det ble. Men siden toppårene på 2000-tallet har rittet hadd en kraftig nedgang i antall deltakere, og i 2019, året før koronapandemine, var det i underkant 8000 syklister som syklet et av Birken-rittene.
Her får du oversikt over antall deltakere i Birkebeinerrittet gjennom årene.
Birken-løypa
Løypa for det klassiske Birkebeinerrittet starter på Rena, midt i sentrum, og går over fjellet til Lillehammer og Håkons Hall hvor det er målgang.
Traséen har vært gjennom flere justeringer og forandringer opp gjennom årene, og er i sin nåværende form 86 kilometer lang. Løypa går i all hovedsak på grus, men har også mindre innslag av asfalt og kjerrevei/lett sti.
Løyperekorder, tall og øyeblikk
Siden løypa har vært gjennom flere forandringer, er det ikke én definitiv løyperekord, men det har vært syklet vanvittig fort over fjellet opp gjennom årene. Det ligger stor prestisje i å vinne Birken, mye fordi rittet har fått mye oppmerksomhet og live TV-sendinger. Dette har gjort til at også landeveissyklistene har blitt med og i stor grad dominert resultatlistene.
Prestisje og tradisjon har også gjort at vi har fått noen store øyeblikk. Det er ikke uvanlig at elitesyklistene nærmer seg 100 kilometer i timen ned Ballettbakken mot mål, eller produserer vanvittige watt-verdier.
Treningstips
Mye av grunnen til at Birken har vært så populært og stort, er at de aller, aller fleste klarer å komme seg gjennom rittet. Det sagt, så lønner det seg selvfølgelig å være i noenlunde god form, og vi har flere treningstips du kan se på her.
Rittets natur og terreng tilsier at man vil ligge mye og sykle i større grupper. Hvis du ikke har erfaring med dette før, er det greit å sette seg inn i hva rullesykling er, og hvordan du løser dette i praksis.
Sykkeloppsett og sekk
Birkebeinerrittet er det som gjerne blir kalt grusritt, altså et ritt som sykles på grusveier men hvor man bruker terrengsykkel. De aller, aller fleste velger å sykle Birken på det som kalles en hardtail, altså en terrengsykkel med dempegaffel foran. Siden løypa ikke har nevneverdige tekniske partier å snakke om, er dette også det mest fornuftige valget. Det er faktisk så lite terreng å snakke om, at arrangøren har åpent for grussykler i en egen klasse.
I mange år var det også tradisjon, spesielt blant eliten og de ivrigste mosjonistene, for å tyne sykler på vekt og gjøre heftige modifiseringer som å kappe bukkestyret på cyclocross-sykler for å komme raskest over fjellet. Dette har avtatt noe, og selv i eliten har vi sett vinnere på fulldempede rittsykler. Det er imidlertid ikke noe poeng i å sykle med tyngre utstyr enn nødvendig, og her får du tips til hvordan du kan spare noen gram uten at det går ut over funksjon.
Skal du sykle Ultrabirken er det dog andre utstyrstips som gjelder. Her vil det klart raskeste redskapet være en rittfulldemper eller lett og kvikk stisykkel. Det vil også lønne seg med solide dekk med skikkelig volum og knaster for å få bedre grep og redusere punkteringsfaren.
Et moment som gjør Birken litt spesielt, er kravet om sekk, og vekten på denne. Sekken skal veie 3,5 kilo i Birkebeinerrittet, og både i Birken og Ultrabirken er det krav om hva sekken skal inneholde, mye for å gjøre deltakerne bedre rustet mot uforutsette hendelser og dårlig vær.
