Det blåste friskt, temperaturen lå på mellom null og minus en grad, og det kom 15 cm snø i løpet av rittet, forteller Jonas Nermoen. Han ble nummer 44 og beste norske i mesterskapet.
– Den største utfordringen er å være tøff nok mot seg sjøl i starten, og å tåle og ture å gå i rødt de første femten minuttene selv om det er sabla vondt og det brenner i låra. Og det var etter hvert ganske utrivelig kaldt, men det var bare å bite rumpeballene sammen og komme seg i mål. Jeg gikk rett i dusjen og kledde av meg der. Det var grus og snø overalt, sier Nermoen.
Les også: – Et blodslit å tette luker i løssanden
Både Nermoen, og strandsykkeldebutanten Roar Sollie, som ble nummer 47, forteller om et forrykende tempo fra start og kamp om posisjoner for å komme seg med i en god gruppe.
– Det er helt Texas og cowboy-tilstander i feltet. Det ble spurtet fra start, og så bare fortsatte de å spurte. Alle kjører så hardt de kan og prøver å bite seg fast i en gruppe så lenge de kan, og når det er slutt så er det slutt. Det betyr at en del ryttere blir sittende i grupper som de egentlig er for svake til, sier Nermoen.
Sollie er enig.
– Den startfarten er noe jeg aldri har vært med på før. Gruppa jeg kom i ble for svak, og det er ikke lett å komme fra ei gruppe når det har satt seg med så mye vind. Jeg hadde nok håpet på bedre form, men 12 minutter bak proffene er ikke altfor ille heller, sier han.
Saken fortsetter under
Jonas Nermoen under trening lørdag. Da var det vesentlig bedre vær enn på dagens ritt. Foto: Roar Sollie
Ny UCI-gren
Strandsykling kombinerer elementer, strategi og taktikk fra både terreng, landevei og kross, og kjøres i felt. Grenen fikk UCI-status i fjor, og årets EM var historiens andre. Rittet har start og mål i Haag, og runding i Katwijk i år som i fjor. Eliten syklet den 27 kilometer lange løypa to ganger, mens turklassene syklet en gang.
Les også: En mektig opplevelse på to hjul
Nermoen syklet EM i strandsykling også i fjor, og visste til en viss grad hva han gikk til. Men i fjor var det mindre vind og bedre vær. Da endte han på 63.plass. Ambisjonen i år var å komme inn blant de topp 50 i det celebre feltet, og slik sett gir han seg selv godkjent for 44. plass.
– Jeg satt en stund på hjulet til Petter Konig som sykler på profflaget Aqua Blue. Han åpnet ikke så hardt og jeg skulle hengt på han en stund til. Etterpåklokskapen er jo den mest eksakte vitenskapen, men det er en nivåforskjell på proffene og oss mosjonister, sier Nermoen.
Nederlenderen Jasper Ockeloen vant EM, og forsvarte seieren fra i fjor. Robbert de Nijs ble nummer to og Ronan van Zandbeck ble nummer tre.
Jonas Nermoen og Roar Sollie etter målgang på EM i strandsykling. Foto: Privat
