Folkefest på grensen

Grenserittet mellom Strömstad og Halden er det folkelige rittet med litt mer avslappet stemning, litt kortere og bakker og litt artigere løype enn det andre rittet du vet. Her får du Terrengsykkels Grenserittet spesial om rittets historie.

Sist oppdatert: 17. august 2022 kl 07.00
Lesetid: 5 minutter

Denne artikkelen ble først publisert i Terrengsykkel 50, i 2014.

I 2022 er det Vegard Halvorsen som leder rittet, med Thor Fagereng som støttespiller.

– Grenserittet skal være en opplevelse.

Det første Grenserittet ble arrangert med tre ukers planlegging, men etter det har Thor Fagereng og Halden skiklubb jobbet systematisk med å bygge opp et av landets mest populære ritt. 

Historien om Grenserittet startet med at Halden skiklubb, som egentlig er en orienteringsklubb, trengte penger til driften. Både karttjenester, barnehage og teambuilding-arrangement var på lista, men Thor Fagereng hadde en annen idé som han mente var bedre. Et sykkelritt mot slutten av sommerferien. Problemet var at sommeren 1998 allerede var godt i gang. 

– Jeg skulle finne løype, ha godkjenning fra NCF og grunneiere og finne funksjonærer og  skaffe deltakere. Det ble jobbing dag og natt i tre uker. 130 deltakere kom til starten i historiens første Grenseritt. Jeg hadde sørget for å sikre meg Håkon Austad, og Steffen Kjærgaard var hjemme på ferie fra Chickyworld på den tiden, så de to stilte som favoritter. Rune Haug (nå sportssjef, red. anm.) kom fra NRK og lagde reportasje. Vi fikk tid under Sportsrevyen, og siden den tid har det egentlig bare gått slag i slag., forteller Fagereng, som fremdeles er daglig leder og primus motor for Grenserittet.  

Bil + Thor
Thor Fagereng. Foto: Privat

I dag er Grenserittet vel etablert som et av landets største.

– Vi har aldri hatt som mål å bli størst. Vi har en selvpålagt grense på 7500 deltakere. Det hadde ikke vært noe problem å øke den, men vi har ekstremt høy fokus på å holde kvaliteten og stemningen oppe, for det er vanskeligere å få tilbake en tapt kunde.  Vi jobber langsiktig og ønsker å gi deltakerne valuta for pengene. Vi skal ikke ned i lommeboka på deltakerne så snart noe skal gjøres. Vi var tidlig ute med å tilby rytterne mat, og hadde bra med service fra tidlig av. Det tror jeg folk legger merke til, sier Fagereng. 

Løypa i Grenserittet har rykte for å være forholdsvis lett, både med tanke på motbakkene og terrenget, men likevel morsom og variert. 

– Jeg har fokus på at ting skal være pent og ryddig, og en opplevelse. Vi selger opplevelse. Vi klipper og trimmer traseen hvert eneste år, vi klipper gresset og busker slik at vi bygger inn løypa, og skaper miljøer. Rett etter passeringen av grensen, sykler vi gjennom en herregård som heter Berby. Vi har avtalt med grunneier at vi får lov til å sykle gjennom gården. Vi liker å dryppe masse sånne små ting inn i løypa. Grunnlaget ligger i ei fantastisk flott løype. Det er viktig med mestringsfølelse. Terrenget spiller på vår side der. Det meste av terrenget får man på de første fire milene, før det resterende er grus. Men da er man så sliten at man trenger litt grusveier for å holde på godfølelsen, sier rittsjefen.  

Grenserittet har som regel at de skal ha en viktig forbedring i opplegget hvert eneste år. For 2015, kom nyheten om at det skulle bli egen klasse for el-sykler. Den gode stemningen er heller ingen tilfeldighet. De 1000 funksjonærene ha streng beskjed om å være blide og smilende mot alle deltakere. Grensa mellom Norge og Sverige er markert med et flagg rett etter det mest tekniske partiet i løypa.

sportograf-41208548
I RULLA: Som i de fleste andre maratonritt, er det viktig å komme seg med i ei kjøresterk gruppe i Grenserittet. Foto: Sportograf/Grenserittet.

I RULLA: Som i de fleste andre maratonritt, er det viktig å komme seg med i ei kjøresterk gruppe i Grenserittet. Foto: Sportograf/Grenserittet.

Hva med geografien, med start og mål i to byer i hvert sitt land?

– Det har egentlig aldri vært en utfordring  med geografi, jeg vil heller nesten si tvert i mot. Det gir oss en mulighet til å spre deltakerne. Vi er nok heldige med at det ikke er så langt i mellom Strømstad og Halden, bare 20 minutters kjøring. Det gjør at vi kan spille på ulike miljøer. Strømstad er en typisk sommerby. Halden er mer typisk kulturarena. Her er det noe for alle, hele familien. Vi merker at folk kommer hit gjerne en uke i forveien, og kombinerer det med ferie, det er en styrke for oss, sier Thor Fagereng. 

Løypefakta

Løypa er 80,0 km lang og inneholder cirka:

16 km asfalt

53 km grus og skogsbilveier

11 km sti og traktorveier 

Høydedata

Start: 0 moh.

Mål: 100 moh.

Høyeste punkt: 225 moh.

Total klatring: 1250 meter 

Mellomtider

21 km Buar

43 km Prestebakke

58 km Kula

70 km Erte 

Service

Det er tre servicestasjoner underveis:

Etter 21,9 km "Buar" 

Etter 43,6 km "Prestebakke"

Etter 60,0 km "Kula"

Logistikken

Start i et land og målgang i et annet kan høres ut som en logistikkutfordring, men det hjelper godt at det bare er 20 minutter bilkjøring mellom Halden og Strömstad. For den som vil ha bilen på norsk side, går det buss fra Halden til Strömstad.

Taktikken

Den mest effektive måten å ødelegge opplevelsen på, er å starte for hardt. Da kan en fin løype og godt vær ikke være nok til å lage en god opplevelse. Ikke kjør deg i bunn de første milene. For de med høye ambisjoner er det viktig å kunne reagere raskt på endringer i hastigheten.

På slutten blir det spurt opp bakken mot Festningen. Enten du går for seier eller prøver å slå naboen, gjelder det å være i posisjon her. 

Publisert 7. juli 2015 kl 07.00
Sist oppdatert 17. august 2022 kl 07.00

Relaterte artikler

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Knut Andreas Lone, Sigurd Ekeli Grimsby

Kommersiell leder: Alexander Hagen