I 2003 vedtektsfestet Hafjell Freeride Klubb at de skulle arrangere internasjonale ritt innen ti år. Med Utfor-EM på terminlista for 2010 kan man definitivt si at de er i rute. Det er kanskje ikke så lett å forestille seg at det startet med en restauranteiers ønske om flere gjester i sommerhalvåret.
Kjell Tore Bjørnhaug er leder i klubben, og allstedsnærværende primus motor.
Hvordan starta engasjementet ditt i utforsykling i Hafjell? - Det er en litt spesiell historie. Rundt 2000 drev jeg restauranter i Øyer og Lillehammer, og lette hele tida etter ideer som kunne gi mer trafikk sommerstid, da det var helt dødt her. Jeg hadde ikke sykkelerfaring, men en kompis drev med sykling og foreslo utforsykling i Hafjell. Det sa pling i bollen hos meg når jeg så muligheten for sommerdrift i anlegget. Jeg begynte å skissere et konsept jeg egentlig ikke hadde peiling på. Men Geir Olsen i Hafjell hadde sett sykling i Statene og var klar for å satse. Han fortalte om en kar som allerede drev og gravde oppi skogen, og sånn ble jeg introdusert for Snorre Pedersen.
Og det startet med arrangementer før det var løypetilbud å snakke om? - Vi starta med å arrangere King of the Mountain og Hafjell Mountain Weekend, og stolheisene gikk i den anledning. I det første rittet hadde vi 28 deltagere.
Hvordan ble det Hafjell Freeride Klubb (HFK)? - Vi hadde ikke noe eget ønske om å etablere klubb, men i 2003 satte forbundet hardt mot hardt før et arrangement. Vi fikk gjort unna papirarbeidet og fikk lisensnummer på dagen. I dag ser vi jo at vi ikke hadde klart oss særlig bra uten den hjelpen vi får fra forbundet.
Dere har arrangert mye i de siste årene, men tok friår fra norgescupen i år? - Vi hadde norgescup i 2004 og 2005, NM i 2006 og 2007, og Nordisk Mesterskap i 2008. I tillegg har vi jo etter hvert åpnings- og avslutningshelga, og Scott Cup. I år tok vi pause fra nasjonalt ritt, og samler krefter til EM. Vi hadde som vanlig veldig bra deltagelse på de andre rittene våre i år.
Hvordan unngår du å bli utbrent og lei? - Vi er jo en gjeng som står på og har gjort ting sammen hele veien. Vi er flinke til å ta vare på hverandre. De som var med i starten er fortsatt med, og jeg kan vel si at miljøet har tatt litt overhånd. På en positiv måte. Det har jo hendt at jeg har tenkt at nå er det siste året. Men så kommer våren og åpningshelga, og all skryten fra alle de ålreite folka som gjør at gnisten kommer tilbake.
Hva er bakgrunnen for suksessen i Hafjell? - Vi har tre områder som er like viktige. Geir Olsen og Hafjell gir oss lov, Snorre bygger og jeg arrangerer. Vi er flinke på hver våre ting og stoler på hverandre. Derfor samarbeider vi veldig bra også. Når det gjelder klubben er dugnadsinnsatsen nummer en. Uten den hadde vi ikke fått gjort noe.
Hvilke råd har du til andre klubber? - Vi har jo gjort oss noen erfaringer gjennom åra. De to viktigste rådene er at du kan ikke tro at du klarer dette alene, og du må være klar over at dette er ganske mye arbeid. Du må også ha et sted å være, hvor de som driver anlegget samarbeider. Vi har hele veien hatt skriftlige avtaler med Hafjell for 1 til 3 år, og det har vært veldig bra for oss. Og du må ha noen som kan bygge. Det er naturligvis viktig med en ildsjel eller to som kan gå i bresjen og brenner for klubben. Til å komme i gang formalitetene får du god hjelp fra forbundet.
Hva er planen for klubben videre? - Arrangementsmessig får vi jo tro at EM går bra. Og da er det ikke noe i veien for å søke om World Cup i løpet av noen få år. Lokalt har vi flere og flere medlemmer, så jeg håper at vi kan få til ritt på ukedager med fokus på de yngre. Sønnen min på sju fikk smaken på syklinga i sommer, så det kan jo fort bli en drivkraft for å jobbe mer med rekrutteringa i nærområdet.
Sykler du mye selv? - Nei, så langt har det bare vært to til fem ganger i året bare. Snorre sier at jeg må sykle alle løypene her sånn at jeg vet hva som finnes. Jeg synes jo det er kjempegøy når det flyter nedover. Det er akkurat samme frihetsfølelsen som på ski.
