En slags mini-tur-rapport fra en ganske improvisert tur.
En skulle kanskje tro at høsten og vinteren er en rolig årstid for en sykkeljournalist. Etter snart ett år som fast ansatt i Terrengsykkel har jeg for alvor skjønt at sesongen aldri tar slutt. Mye å gjøre, hele tiden. Etter en travel høst med både bokutigvelse og den tradisjonelle testturen til sydligere strøk, var det rart å "lande" litt igjen.
DEN KALDE TIDA: De fleste steder i landet har nå nattefrosten ankommet. (foto: Kristoffer H. Kippernes)
Høsten er på mange måter den fineste tida. For meg betyr det litt mer dørstokkmil, litt mer mas om valg av klær, litt kaldere fingre, og litt kaldere tær. Men så er det desto finere når man først kommer seg ut. Etter 10 dager i Barcelona var det helt sprøtt å våkne i Oslo igjen. Morgenen med kort-kort, stisykkel og støvtørre stier ble byttet ut med dunjakke, transportsykkel og frossen nese på vei til jobb.
LES OGSÅ: KOM DEG UT!
Derfor satt det litt langt inne å dra på tur i helgen. Tiltak. Stress. Men en slags iboende tro om at det kom til å være verdt bryet, vant over.
KALDT NOK: Frost i bakken, men uten snø. Strava-føre, KOM-føre, "raskt underlag", kall det hva du vil. Dritmorsomt, syns artikkelforfatteren. (foto: Kristoffer H. Kippernes)
Elverum var det første stedet som falt meg inn. Jeg hadde vært her for litt over ett år siden, for å samle inn stier til boka Stisykling i Norge. Jeg visste hvor jeg kunne dra for å hvertfall sikre meg gode stier. Plusspoeng.
Stavåsdammen var et glimrende utgangspunkt. Opp med teltet. Tortellini i saus på stormkjøkkenet. Knock-out før klokka passerte 11. Dønn utslitt.
FROSSENT: Minus to grader var sånn akkurat passe, skulle det vise seg. (foto: Kristoffer H. Kippernes)
Neste morgen; dette:
SE VIDEO:
Hvor sykler du når vinteren kommer? Del stier og opplevelser på forumet!
