Etter å ha sett hans flotte arbeid fra Terrengsykkelrittet, ba vi fotograf Snorre Veggan ta turen til Grenserittet. Her er hans beretning:
– For å få frem den gode stemningen på Grenserittet, så ville jeg ut i løypa. Start- og målbilder er bra, men det er ute i løypa man virkelig kan fange de gode øyeblikkene. Jeg har syklet rittet to ganger tidligere og har derfor merket meg Prestebakke, et lite tettsted sør for Halden. Begge årene jeg har syklet har det vært en fornøyelse å komme dit. På et ganske kort stykke går løypa innom både raske grusveier, asfaltvei og lysløype. I tillegg er det matstasjon og et yrende folkeliv.
– Målet var å sikre bilder av eliten og deretter forsøke å få fanget glede, jubel, slit og tårer fra de øvrige deltakerne og funksjonærene. Eliteklassene er tross alt kun en liten del. Grenserittet er et arrangement for alle.
Grusvei med fart og god sikt gir stor mulighet for å få bra bilder. Mens jeg rigget meg til, ble jeg plutselig klar over en elg som sto og betraktet meg på andre siden av et hogstfelt. Kanskje ante den hva som kom til å skje, for like før rittmotorsyklene dukket opp foran eliteklassen, så forsvant den like raskt som den dukket opp.
– Etter at eliten hadde sust forbi, så fulgte jeg løypa videre gjennom Prestebakke. Under jernbanebroen, forbi kirken og kornåkerne, forbi bolighusene og matstasjonen på idrettsplassen for deretter å dra videre langs lysløypa. For å finne de gode motivene så gjelder det å krabbe og klatre litt. Og ikke minst bevege seg rundt. Det nytter lite å holde seg på ett sted, så bildene her er tatt over en distanse på et par kilometer. Avslutningsvis kjørte jeg tilbake til Festningen for å få med noen av de utrolig slitne, men glade deltakerne der også.
Alle foto: Snorre Veggan
