– Slike regionale cuper er superviktige for rekrutteringen og samholdet mellom klubbene, og en kjempeviktig treningsarena. Det gjelder både de som vil satse terreng og landevei, sier Georg Askjer, som har vært primus motor for Giant Cup siden han sparket i gang cupen i 2006.
I år måtte Askjer trekke seg som Giant Cup-sjef.
– Det er en totalvurdering i forhold til min jobbsituasjon og mine egne barn og familie at jeg ikke kan bruke så mye tid på å drifte cupen, sier Askjer, som trakk seg med tungt hjerte.
Giant Cup var helt avhengig av Askjers innsats, og det viser hvor sårbare lokale arrangementer er når ildsjelene gir seg. Men Askjer brenner for å få cupen tilbake på terminlista, og han er glad for at de omliggende klubbene har fått i gang Sparebank1 terrengcup for årets sesong.
Mest for de yngste
Den nye cupen får fire ritt, to før ferien og to etter ferien, og fokuset er på de yngre, forteller Christian Rode i Nanset IF Sykkel. Han er rittleder for den nye cupen, der første ritt går allerede i morgen, torsdag 14. mai.
– Det skal være gøy å være med, og de skal ønske å komme tilbake. Derfor legger vi mye i å lage morsomme løyper med mye sti som ikke er for harde, og vi strekker forbundets maksimaltider så langt vi kan, slik at alle skal få syklet mye, sier Rode.
Men selv om cupen er et rekrutteringstiltak for de yngre, er det fritt fram for voksne også.
– Vi kjører ganske enkelt en klasse for voksne, kaller den 20 + og kjører den sammen med 15-16-årsklassen, sier Rode.
Saken fortsetter under
MESTRING: Giant Cup bidro til å legge et godt grunnlag for teknikk og sykkelglede, og den nye cupen håper å videreføre det. Foto: Ansten Due
Frivillige vokser ikke på trær
Askjer er dypt involvert i arrangementene til Horten CK, og han merker at det å finne folk som er villige til å sitte i rittledelsen og styret ikke er gjort over natta.
– Det blir tyngre og tyngre å finne folk til å ta på seg de store vervene, bekrefter Askjer.
– Vi er en svært aktiv klubb når det gjelder å arrangere ritt, og jeg ser at det blir mer og mer krevende og opprettholde dette aktivitetsnivået, sier Askjer.
– Det å få medlemmer ut på dugnad i ritthelgene går greit. Det er mange positive som bidrar mye. Spørsmålet er vel hvor mye en kan forvente at skal tas på dugnad i forkant, spesielt på store turritt hvor det er mye jobb, sier han.
Saken fortsetter under
LØYPEVAKTER er ikke det vanskeligste å hanke inn. Kristian Bårdsen Løwe kom helt fra Nord-Troms for å være løypevakt under VM i Hafjell i fjor. Foto: Martin I. Dalen
Krever mer av arrangørene
Askjer registrerer at i løpet av den tida han har vært involvert i å arrangere sykkelritt, har kravene til arrangørene blitt stivere. Det gjelder både sikkerhet og profesjonalitet generelt.
– Spesielt på landeveisritt har det endret seg mye på grunn av sterkt økende trafikk, og her merker jeg stor endring de siste 10 årene. Kostnader med vakthold og sikkerhet er mangedoblet i denne perioden, sier han.
Dessuten setter deltakerne større krav til hvor proffe arrangørene.
– Selv om det er et uhøytidelig ritt forventer folk at de er proffe. Før holdt det med at en noterte rekkefølgen i mål, skrev det ned for hånd og slo opp lista på tavla etter rittet. Nå forventer folk live-tidtaking og gjerne mellomtider selv på små klubbritt og på kretsnivå, sier Askjer.
Rode har også sett mange utbrente og leie ildsjeler i sin karriere i idretten. Derfor satser den nye Sparebank1 terreng cupen på å holde administrasjon til et minimum.
Klubbene deler på oppgavene, og hver klubb kjører ett ritt hver. Rittene er terminlistefestet, slik at deltakere og arrangørene dekkes av forbundets forsikringsordninger, og de kjøres med tidtaking, men der ender det. Da blir det mindre styr både for arrangører og deltakere.
Les også: Drammensrittet kan gjenoppstå
UCI-ritt er barnemat
Etter sommerferien skal Horten CK arrangere Nordisk mesterskap i terrengsykkel rundbane, og sammenliknet med klubbens turritt som Vestfold Rundt og Hortensmarka Rundt blir mesterskapet et barneritt.
– Når vi skal avholde mesterskapet, som har UCI-1-status og altså høyeste nivå internasjonalt, har vi ei lukket løype på 4 kilometer, der vi trenger 10 vakter ute på post. Det er oversiktlig og greit. Det er noe helt annet enn et turritt på landevei der rytterne er en del av trafikkbildet i timevis og sykler innimellom bilene, eller et maratonritt terreng, der rytterne må krysse vei eller ut på vei i deler av løypa, forklarer Askjer.
