– Det var først og fremst utrolig bra etapper i Nesbyen, forteller Zakka på telefon fra Falun i Sverige, hvor han jobber i sykkelbutikk utenom all treningen og konkurransene.
– Favorittene mine var Påskestien, og FE1 på lørdag. Jeg syns arrangørene hadde fått til en bra miks med etapper hvor noen hadde mest nedover, mens andre hadde mer tråkking. Jeg syns det er bedre å dele opp, i stedet for at alle etappene blir sånn halv-slake.
– Hadde du forventet å vinne?
– Jeg hadde vel en forventning om å hvertfall komme topp tre, men når jeg begynte å se ryggen til Espen (Johnsen, red.anm) allerede på første etappen, skjønte jeg at det kom til å gå bra og at formen var der. Men at det skulle blir så stor avstand ned til konkurrentene, hadde jeg ikke regnet med.
FULL KLAFF: Zakarias Blom Johansen tok det rolig - og vant NesbyEnduro.
– Hvordan var det å kjøre i blinde?
– Jeg var litt usikker på hele konseptet til å begynne med. Som utforsyklist er jeg vant til å bruke mye tid på besiktigelse av løyper, og analysere sporvalg på forhånd. På en måte ble det lettere nå, det var ikke noe jeg kunne tenke på, jeg måtte bare ta utfordringene som de kom underveis.
– Hva tror du gjorde utslaget for at du vant?
– Forberedelser. At jeg hadde alt utstyret i orden før start, og ingen tekniske problemer underveis. Og så fokuserte jeg mye på å holde en jevn fart. Det er lite vits i å gi bånn gass helt fra start på en etappe hvis man ikke klarer å stå hele distansen, så jeg tok det heller litt med ro og syklet safe.
NESTEN I BLINDE: I Nesbyen var det ikke lov å besiktige løypene på forhånd - nesten en fordel, mener Zakarias.
– Du er først og fremst kjent som utforsyklist, får vi se deg på flere utforritt fremover?
– Jeg må innrømme at jeg begynner å få mer og mer sansen for enduro. Jeg har alltid likt treningsbiten av sporten, og sånn sett passer enduro meg ebdre. Det er mye sykling på to dager, og den kanskje største forskjellen er at man har bedre tid til å rette opp feil. Slik det har blitt i utforsykling nå, så koster selv den minste feiljustering deg dyrebare hundredeler, og da er løpet kjørt. I enduro er det rett og slett mer som kan skje, og man kan ta seg sammen og komme tilbake igjen. Jeg har meldt meg på Sogndal og Oppdal, de vet jeg passer. Og så har jeg et lite mål om å prøve en EWS, mot slutten av sesongen, i Frankrike, Italia eller Spania.
– Hva med den norske serien, går du får sammenlagt der?
– Det hadde vært en bonus, men jeg vet ikke om det holder med de rittene jeg skal kjøre. Jeg går hvertfall inn for å vinne de jeg stiller i!
