Dette utstyret dropper han i Tour Divide: – Bare enda en ting som kan gå i stykker

14. juni braker det løs i Banff, og han skal krysse kontinentet helt ned til Mexico.

Det skal han gjøre på en Trek SuperCaliber 9.9 SSL.

Og den er på ingen måte plukka rett ut av eska.

Så heng med:

Utgangspunktet for sykkelen er altså en Trek Supercaliber 9.9 SSL. Det er en rittfulldemper med henholdsvis 110 millimeter vandring foran, og 80 millimeter bak.

–  Jeg har funnet ut i de senere tider at komfort egentlig er noe du absolutt må ha på lange ritt. Du taper kanskje litt til å begynne med, men senere så henter du inn alt det du har tapt. Både nedover og på flater og på grusveier, sier Leveika.

– Senkepinne har du ikke?

– Nei, det er bare enda en ting som kan gå i stykker. Og Tour Divide er uansett ikke så teknisk. Det er bare langt og brutalt og da er det bra å ha ting som ikke kan gå i stykker.

Les også

– Det er ingen luksus, det kan du bare glemme. Dette livet handler ikke om det

Justinas Leveika skal igjen sykle Tour Divide, et ritt hvor prøvelsene strekker seg langt utover det fysiske.

Unngå nervetrøbbel

Det er mange utfordringer du møter i et ultraritt som du ellers ikke møter. et av dem, er at du blir sittende så lenge at du kan få vondter.

Derfor er mange av de mest interessante modifikasjonene gjort i front på sykkelen:

– Her har du ikke girhendler?

– Nei, jeg har brukt blips-brytere fra SRAM her. Både på styret på hver hånd, og på aero-bøylen. Jeg er vant fra landeveissykkelen med at jeg girer opp med den ene hånda og ned med den andre, så det er helt supert.

CUSTOM: Justinas har montert trådløse SRAM-brytere til bakgiret på hver side av styret - da trenger han ikke å endre grepet mye for å gire. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

THUMBS UP: Med slike håndtak på styret kan Justinas endre stilling på styret og få variasjon. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

LOCKOUT: Med et tommeltrykk kan dempingen bak strupes til på asfalten ved behov. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Vesker og pakking

En av de største utfordringene med å sykle ultraritt, er å få pakket med seg det nødvendige utstyret, uten at det tar for mye plass eller veier for mye.

Justinas har samarbeid med britiske Tailfin om utvikling av rammevesker til sykkelen.

Fulldemperen er utstyrt med totalt tre vesker; to rammevesker i framramma, og en veske bak montert på karbonstag fra Tailfin.

AERO: Tailfin-veskene er sirlig montert for å minimere luftmotstand og gjøre tilgangen på utstyr enkel. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

VESKE BAK: Tailfin-veska bak på sykkelen gir lett tilgang til soveutstyr. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

PLASSUTNYTTELSE: Ikke mange kubikkcentimeter har gått til spille for å få med mest mulig utstyr. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

– Jeg liker å ha det lett, og ikke sykle med for mye vekt, sier Justinas.

Strømleveranse og bremsing

Med mange mil mellom hver bebyggelse, er det også essensielt å ha strøm til å drive både lys og GPS´er. Dette kan man enten løse med å frakte med seg en haug med batterier, eller gjøre som Justinas:

DYNAMO: For å slippe å forholde seg til lade-trøbbel, har Justinas et framnav med dynamo til lading av lys og GPS. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KARBÅNG: MT8-bremsene fra Magura har hendelblad i karbon. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

IKKE PÅKOBLA: Det gjenstår å plugge i ledningene før Tour Divide bryter løs. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Dynamo-navet leverer strøm både til Garmin-computeren hvis han trenger det, og til Supernova-lykten i front.

Garmin-computeren kan i stor grad forsyne seg selv med strøm, da han har Solar-versjonen av Edge 1040.

– Det finnes ikke noe bedre enn dette. Det er ingen som kommer i nærheten på batteritid, og god batteritid må man ha.

– Jeg var litt i tvil om jeg skulle bruke bremser med karbonkomponenter, men jeg har brukt dem helt siden Atlasfjellene, og de har fungert helt fint. De er lette og har nok bremsekraft. Og så fant jeg ut man faktisk kan bruke SRAM sine bremseklosser. For meg betyr det mye, for i et sånt ritt vil du alltid prøve å bruke komponenter som gjør det enklere å bytte deler eller få reparert sykkelen underveis. Du vil ikke ha alt for avanserte ting på sykkelen, sier Justinas.

Nok gummi

Over en så lang distanse er det også en trade-off som må gjøres på dekk.

Skal man gå for noe som er ekstremt punkteringssikkert og tungt, eller lett? For Justinas har valget falt på Continental RaceKing. De er satt opp slangeløst på Hunt-hjul.

LETTRULLENDE: Continental RaceKing er et rittdekk som er foretrukket av mange. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

SLANGELØST: Dekkene er satt opp slangeløst på Hunt-felger. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

– I fjor brukte jeg Vittoria Mezcal. Disse her kunne vært litt bedre på punkteringsbeskyttelse, men de har overlevd masse sykling i fjellet uten problemer. Bakdekket jeg har på nå har sett cirka 2500 kilometer med alt slags terreng, fra Atlasfjellene til stier hjemme i Østerdalen. Så tilliten min til disse dekkene har økt betydelig. Så det blir et prosjekt å se hvor mye gummi jeg har igjen på slutten nå.

– Har du opplevd å slite ut et dekk i slike konkurranser før?

– Nei, men folk gjør det ganske ofte på Tour Divide. Noen velger til og med å pakke med seg dekk på sykkelen. Noen har jo til og med med seg ekstra bakgir!

– Hva har du med deg av ting for å fikse mekanisk trøbbel?

– Det er faktisk bare miniverktøy og litt annet. Pumpe må man ha. Jeg har sluttet å bruke CO2-patroner. Så har jeg Dynaplugs for å tette punkteringer. En liten skvett olje, og en del strips. Og så litt teip. Teip kan jeg bruke hvis jeg får kutt i dekket.

Tour Divide begynner 14. juni 2024.

Du kan lese mer om Justinas og hans vei mot Tour Divide her.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer var journalist og fotograf i Terrengsykkel fra 2010 til 2024, og er forfatter av boken Stisykling i Norge.

LES OGSÅ

Ultrasyklist tråkker til mot kreft

Justinas Leveika legger ut på langtur fredag ettermiddag for å samle inn penger til barnekreftforeningen. Denne helgen sykler han innom sykehuset i Trondheim og Oslo.

Må overvinne 1300 km og 21 140 høydemeter alene: – Du må starte med beina og fullføre med hodet

Justinas Leveika sikter mot toppen i Atlas Mountain Race, uten støtte og med minimal søvn.