– Kroppen kunne spilt bedre på lag

Les også: NesbyEnduro gikk ikke som jeg håpte

Rittblogg skrevet av Tor-Arne Tømte i Team Terrengsykkel

For en dag. 20 grader, strålende sol og topp forhold. Kunne det bli bedre?

Jo, det kunne det. Kroppen kunne spilt bedre på lag. Denne løypa fortjente det. Men det kommer vi tilbake til.

Uken etter Terrengsykkelrittet kjente meg sliten i kroppen. Jeg hadde ikke klart å riste av meg forrige helgs ritt så jeg var litt skeptisk før start. Jeg tror nok at Terrengsykkelrittet var langt tøffere mot kroppen enn jeg hadde regnet med. Jeg har aldri tidligere hatt problemer med å restituere meg i løpet av en uke. Men jeg var klar til å kjøre på så fikk jeg se hvor lenge det holdt.

Jeg fulgte opp Montebellorittet og startet i Masterklassen. Jeg hadde et håp om å holde tetgruppen frem til første terrengparti, men merket ganske fort at kroppen ikke helt fungerte som den skulle. Tetgruppen forsvant i den lange stigningen ut fra start, så jeg ble liggende i gruppe to. Overskuddet var ikke der, og fra den første bakken ble det en kamp mot meg selv. Jeg hadde håpet at den gode følelsen og flyten jeg hadde i TSR skulle følge meg også her. Men jeg knotet mye mer enn jeg hadde regnet med. Nå skal det også sies at jeg ikke var forberedt på at de tekniske partiene var såpass krevende som de var.

Inn i føste terrengparti var vi en gruppe på 6-7 ryttere, men de fleste reiste fra meg her. Her hadde jeg også dagens tryn som resulterte i et forslått kne som jeg brukte litt tid på å få i gang igjen. Ut av terrengpartiet var det ingen rundt meg så jeg ble kjørende ganske lenge alene før noen kom opp bakfra. Da gikk vi inn i et nytt terrengparti og de forsvant like fort som de kom. Da begynte også de negtive tankene å snike seg inn. ”Dette går ikke fort nok, nå taper du mye tid, nå knoter du fælt, du kan bare gi opp”. Klarte å riste av meg tankene når vi nærmet oss Føyka og klarte å kjøre inn noen før vi gikk inn i siste terrengparti. Her gikk det greit i starten men nå begynte kroppen for alvor å si ifra at reservene straks var brukt opp. Nye kom opp bakfra og forsvant igjen. Dette partiet er ikke veldig teknisk krevende, men når du er på stålet blir selv den minste hindring en stor tue. Jeg klarte ikke mobilisere det som skulle til for å finne flyten.

I mål endte jeg vel 7-8 minutter bak vinneren i min klasse på en 4. plass. Et greit nok resultat, men jeg vet det kunne blitt bedre på en optimal dag.

Dette var mitt første Vestmarkritt siden 2011 og første gang i ny trase. Dette var knalltøff løype med bratte kneiker både på grusen og i terrenget. En løype som skiller godt. Det var mye sti og mer teknisk enn jeg trodde. Men alt i alt en fantastisk trase.

Jeg tar med meg fra denne dagen at det fortsatt er de tekniske partiene som er min hemsko. Det går bra på grusen, men skal jeg ha et håp om å nå pallen er det teknisk trening som gjelder.

Nå blir det sommerferie så da skal batteriene lades og regner med å stille i topp form til Grenserittet.

Les også: Bedre enn fryktet i Montebellorittet