Les også: Dette husker vi best fra Birken
For Steinar A. Kindingstad kunne Birken endt virkelig ille. Rytteren, som startet i pulje 10, kom seg nesten til Kvarstad før det gikk fryktelig galt og han smalt i grusen. Han lå bakerst i et felt nedover de raske grusveiene mot matstasjonen.
- Jeg tror kanskje jeg må ha reist meg for å strekke rygg og så kom en dump eller jeg kan ha vært borti et annet hjul. Er ikke helt sikker, det gikk så fort alt sammen. Jeg husker at jeg plutselig hang over styret uten balanse og tenkte "Shit, dette går ikke bra". Ingen andre ble hektet i krasjen.
- Det var greit at Røde Kors var rett nedi bakken, for jeg var ganske usikker på hvordan det hadde gått. Ansikt og kjeve var nummen og først trodde jeg at jeg hadde brukket kjeve og knust tenner. Det viste seg heldigvis bare å være masse sand i kjeften.
Kindingstad forteller videre at sykkelen var uskadet.
- Jeg tok vel av for det meste.
HJELPERE: Det sto ikke på antall hjelpere da Steinar A. Kindingstad kom bort til Rødekors-teltet for hjelp. (foto: Snorre Veggan)
Kindingstad fikk beskjed om at det så ganske ille ut i ansiktet. Han var imidlertid ikke i tvil om at han skulle sykle videre. Ti ganger tidligere har han deltatt og ville ikke gi seg på det ellevte forsøket.
- Jeg var i fin form forøvrig og fikk dem derfor til å plastre det verste før jeg fortsatte, forteller hardhausen til Terrengsykkel.
Undertegnede var vitne til plastringen og det var ikke så langt unna at han ble nektet å tråkke videre.
Les også: Birkebeinerstemningen - stort bildegalleri
(saken fortsetter under bildene)
BLODSØL: Også startnummeret fikk sin dose blod. (foto: Snorre Veggan)
NESTEN KLAR: Etter intens plastring, så var Kindingstad klar for videre ferd mot Lillehammer. (foto: Snorre Veggan)
HODERISTING: Det skinte vel gjennom at Kindingstad kanskje burde stått av på Kvarstad. (foto: Snorre Veggan)
- De første kilometerne tok jeg det litt rolig og kjente på om jeg ble svimmel. Hjelmen manglet en bit foran og brillene var helt oppskrapet, men nakken var fin og jeg var ikke kvalm. Hadde riktignok problemer med å spise, men det gikk å drikke fra Camelbak'en. Heldigvis gikk det fint å komme seg til mål, men jeg fikk mange kommentarer fra publikum underveis. Da jeg fikk se bildene i ettertid, så skjønte jeg hvorfor.
I målområdet ble han undersøkt og sendt videre for å bli lappet sammen. Ferden endte på øre-nese-halsavdelingen på Gjøvik sykehus. Der måtte det 25 sting til før han fikk slippe ut.
- Jeg hadde heftige skrubbsår på begge armene, og rett over kneet var det et hull så stort som en lillefinger og en del oppskraping. I ansiktet så de at jeg manglet hud på overleppa. Jeg hadde også revet underleppa ned til under hakebeinet. Der strakk legen huden over skadestedet og sydde sammen.
Til tross for den stygge ansiktsskaden, så er han ved godt mot.
- Det er litt kjedelig å ikke vite helt hvorfor jeg tryna, men jeg er tross alt glad for at tenner og nakke er helt i orden. Nå er det "bare" å la ting gro, så får vi se hvor pent det blir til slutt, avslutter Kindingstad.
Og sluttiden? Den ble 3.27.19. Omtrent et kvarter bedre enn merketiden.
Les også: En ekte Birkebeiner
TIL MÅL: Men til mål kom han til en tid som var godt innenfor merkekravet. Etterpå bar det til lapping på Gjøvik sykehus. (foto: Kristoffer H. Kippernes)
