Team Oslo Sportslager har funnet “flow’en” i Sveits. De ligger greit innenfor topp 10 sammenlagt, og på kremetappen fredag rullet de inn til 8 plass.
Yppet med eliten
Både Jo Nordskar og makker Sven Kilander melder om gode bein, om enn noe slitne bein, og klatret sakte men sikkert forbi det ene laget etter det andre.
– Over toppen på det høyeste fjellet, som er 2200 meter over havet, fikk vi først øye på Matterhorn i det fjerne, og like etter ett så vi av Odlo Scott-lagene. Det var Nino Schurter og Thomas Frischnekt. Jeg sa til Sven at vi legger oss litt på hjul, men før jeg viste ordet av det var vi forbi. Sven holdt klampen i bånn og tråkket på, sier Nordskar.
– Noen hundre høydemeter senere fikk vi los på BMC-teamet, og støtet forbi, før vi kastet oss utfor. Vi med hardtails og noen av verdens beste syklister hakk i hæl på sine fulldempede sykler, sier han og legger til at 1600 høydemeter skulle nedlegges, bokstaveligtalt.
Med Gamle-Erik i ryggen
– Vi kjørte som vi har gjort hver dag: så fort vi kunne. Men hele tiden med visshet om at et brøkdels sekund er nok til å sende oss rett ut av løypa, sier Nordskar og melder om flere sykler og ryttere i skråningene på vei nedover. Og litt flaks skal en også ha.
– Sveitserne tok oss igjen nesten nederst i dalen, men måtte pent finne seg i å holde rekka da stien var for smal til å forbipasserende. De hadde nok endel å gå på, men vi kom helskinna ned og la oss med haka på stemmet og tråkket det vi kunne oppover dalen, forteller han.
Nå gjenstod kun én siste bakke opp til mål: med 1000 meter rett opp!
– Vi ga oss aldri, moralen var på topp, og da musklene gikk tomme for sukker og energi var det hodet som tok over styringa. Pedalene sluttet ikke å tråkke før vi passerte den røde mållinja i en utmattet, men samtidig energisk tilstand. Vi ble nummer åtte, og feiret med massasje og sveitserost!
Oslo Sportslager ligger på 10.plass sammenlagt, og er klare for å gi jernet helt inn til Zermatt, ved foten av mektige Matterhorn.
Tryvann er blåbær
Fredag var nest siste etappe i Swiss Epic 2014, og deltakerne ble lovet juling. Det stemte.
– De første dagene vi kom hit sammenliknet vi de respektive etappene med antall ganger opp og ned Tryvann. Men nå har vi innsett at Alpene er og blir forskjellig fra Holmenkollen, uansett. Og på en overraskende positiv måte, sier Nordskar entusiastisk.
– Det er vel snart en klisjé å nevne stiene, klatringene og høydemetrene som kort oppsummering på hva vi opplever, men det var dagens etappe som virkelig satte prikken over i-en og satte oss ryttere på fysisk- og moralsk prøve, forteller han.
– Vi klatret tilsammen 3333 høydemeter og ble i løpet av dagens 73km belønnet med flere tusen negative høydemeter med flytsykling på sti, forteller gutta, og siterer arrangørens etappebeskrivelse: “the longest downhill in this week will set a new definition for the word flow.”
