At all bagasje med unntak av sykkelen manglet da Hagen og ledsager Robert Kay landet i München på onsdag var bare starten på en hel serie med utenomsportslige utfordringer som truet med å ta alt fokus fra rittoppkjøringen i Val di Fassa.
Unggutten fra Kolbotn har imidlertid såpass rutine at han hadde pakket hjelm og sko i håndbagasjen. Bagen med alt annet nødvendig utstyr ble lovet levert til hotellet i Moena torsdag, fortsatt i god tid før rittet på søndag, men dukket aldri opp.
Derfor endte Hagen med å bruke mye av tida på å tråle rundt etter egnede sykkelklær og diverse smådeler, gel og barer og sportsdrikke, og til diverse papirarbeid: slik som å søke om dispensasjon fra UCI til å sykle i lånt klovnetøy, og etterlyse overnevnte bag i flere runder.
Hovnet opp som en ballong
Og som ikke logistikktrøbbel var nok, tok Hagen og Kay en skjebnesvanger kaffepause på torget i Moena etter litt gjennomsykling. Da ble Hagen stukket av en veps i høyrehånda, i seg selv vondt nok, men Hagen er ekstremt allergisk mot insektstikk.
– Vepsen kjørte en saftig dose gift inn i meg, og resten av dagen gikk med til å prøve å finne noe som kunne hjelpe, men alt av apotek og leger og slikt var selvsagt stengt lenge midt på dagen, sukker Hagen.
Dagen etter var det verre. Hånda hovnet opp til tredobbelt størrelse og Hagen skjønte han måtte legge seriøs innsats i å finne skikkelige allergimedisiner. Da rittet startet søndag morgen var det fortsatt vondt, men Hagen greide å ignorere plagene under rittet.
Karrierebeste
Hagen freste inn til 12. plass i rittet, hans nest beste verdenscupplassering og en plass bedre enn 13. plassen i EM i våres. Hagen har også bevist nok en gang at han er et av våre største klatretalenter.
– Det er den sjukeste løypa jeg har syklet. Du kan ikke sammenlikne dette med noe jeg har syklet i Norge. Det blir bare fartsdumper sammenliknet med dette, gliser Hagen.
For ham gjelder jo brattere desto bedre. Rittet disket opp med drøyt 2800 høydemeter fordelt på 63 bratte kilometer. Til sammenlikning leverer Furusjøen Rundt Rittet, som er ett av Norges aller bratteste, 2100 høydemeter fordelt på en hel del flere kilometer, noterer Hagen og gliser bredt.
– Det var en sinnssykt fin løype, og jeg har fått massevis av erfaring og lært mye, sier Hagen.
– Det startet med 7km motbakke som hadde 15 prosent stigning i snitt, og stedvis opp på 36 prosent. På de første 45 minuttene var det aldri mindre enn 9 prosent stigning. Det blir en helt annen måte å sykle på, der du bruker helt andre muskler, sier Hagen ivrig.
Løypa besto grovt fortalt av fire motbakker, avbrutt av fire nedoverbakker, og uten flate strekker av betydning.
– Jeg lå som nummer 11 til 15 hele vegen, men på den siste stigningen tok jeg igjen to stykker, og kjørte meg opp til 12. plass, sier Hagen, som er grisefornøyd med resultatet og kjøringa, alt tatt i betraktning.
– Jeg ble nummer 11 på det første verdenscuprittet denne sesongen og nummer 13 i EM, men dette er nok det beste jeg har prestert med tanke på det startfeltet som var her, og hele pakka, sier Hagen tilfreds.
Hagen klokket inn på 3:13:23, mens Kristian Hynek fra Topeak Ergon Racing Team vant rittet på 2:59:22. Hyneks lagvenninne Sally Bigham vant dameklassen på 3:45:37. Fullstendige resultater
Og rittopplevelsen har definitivt ikke gjort det noe lettere for Hagen å ta en avgjørelse på om han skal satse videre på landevei eller terreng.
– Vi får se hva som dukker opp av muligheter og tilbud, men lysten på terreng og utenlandsritt er absolutt til stede, smiler Hagen.