FAKTA SWISS EPIC 2014
Etapperitt over seks dager
Fra Verbier til Zermatt i Sveits.
15.000 høydemeter, altså 3000 høydemeter i snitt hver dag.
Kjøres fra 15.-20.sept.2014
Første skikkelige etappe i Swiss Epic var preget av kontraster fra start.
– Fra Verbier, mørklagt og kjølig, gikk starten klokka 07:30 på den første etappe av denne historiske førstegangsutgaven av Swiss Epic, sier Jo Nordskar, som ikke var lei seg for at etappen åpnet med motbakker.
– De første 1000 høydemetrene ga varme i kroppen samtidig som soloppgangen bredte seg over de høyeste alpetoppene og gav rom for et par wow-inntrykk, sier Nordskar etter den 90km lange etappen.
Og innsatsen var verdt hver høydemeter. What goes up, must come back down. Rytterne ble rikelig belønnet da de omsider suste utfor raske, bratte og spektakulære flytstier ned i Valais-regionen. Og med det endret omgivelsene seg også dramatisk.
– Her ble vi omgitt av gamle vinranker mens vi syklet milevis på smale stier langs gamle vannkanaler høyt opp i fjellene med høy fart og pumpende adrenalin. Det var helt rått, sier Nordskar imponert.
Kveilet opp i et strømgjerde
Men sjøl om utsikten er rå og gledene underveis er mange, er løypa nådeløs.
– Sven var uoppmerksom i ett sekund, og i det neste lå han innkveilet i et strømgjerde nederst i en skråning. Vi tenkte kanskje det ville gi ham nok energi til resten av etappen, men om det var mangel på volt i gjerdet eller mangel på ernæring underveis er uvisst. Det som er sikkert, er at han gikk på en stjernesmell med 20km igjen av rittet, forteller Nordskar, og forklarer at det gjorde dagen ekstremt tung for makkeren.
– I Birken ville ikke en slik smell være like utslagsgivende, siden det er netto fall ned til Lillehammer. I dag så løypeprofilen ganske så annerledes ut. Det gjensto over 1000 høydemeter klatring de siste milene opp Leukerbad og inn til mål.
Se video fra rittet:
Greit å være to
Det er i slike situasjoner man har bruk for en makker, og det som gjør etapperitt til nettopp det unike konseptet det er. Gutta kreket seg videre meter for meter, men enda var det flere overraskelser på lager.
– Vi kom oss omsider over målstreken. Eller rettere sagt, det trodde vi. Vi var så slitne da vi trillet over en rød matte at vi trodde vi var i mål, men det skulle vise seg å være helt feil. To konkurrenter kom spurtende forbi bare få meter før den reelle mållinja, sier Nordskar, som alt i alt er godt fornøyd med dagen.
– Vi ble uansett beste norske lag og ligger nå på 15. plass i sammendraget, smiler han.
