- Et par dager før VM i maraton fikk jeg en forespørsel fra Sally om jeg hadde lyst til å kjøre med henne, for hennes opprinnelige partner hadde skadet hånden og måtte operere tommelen, forteller Borghild Løvset mens hun nyter en velfortjent pause mellom etappene i TransAlp. Kontrastene mellom å kjøre så å si på egenhånd og med et team, er rimelig store.
- Jeg er heldig og har mye hjelp her nede, forteller hun.
Tilbudet fra en av verdens beste terrengsyklister innenfor maratongrenen, Sally Bigham, var utvilsomt fristende, men Borghild måtte likevel en liten tur innom tenkeboksen. For sa hun ja til å sykle Transalp, kom både NM i rundbane og NC i Molde til å ryke.
- Det ble til at jeg sa ja og endret den opprinnelige planen, forteller hun.
Dermed steppet Borghild inn på laget til Topeak Ergon Racing for å sykle sammen med Sally Bigham. For et par uker siden syklet briten inn til VM-sølv i maraton, kun slått av vår egen Gunn-Rita Dahle Flesjå. Bigham har også vunnet verdenscupen i maraton de siste to årene. Det var altså ingen hvem som helst hun skulle sykle sammen med.
Hvordan er det å sykle sammen med Sally?
- Hun er en veldig erfaren etapperittsyklist. Hun er veldig flink til å komme med gode tips og råd, samtidig vet hun hvordan hun vil ha det... Sally er en god del sterkere enn meg, men vi kommuniserer og samarbeider bra! Det er stort å få sykle sammen med årets sølvmedaljevinner i VM, men samtidig hardt å sykle mitt første lange etapperitt sammen med en så sterk rytter, svarer Borghild.
I dag gjorde de to jentene i rosa som på de fire første etappene; de syklet inn til nok en soleklar seier.
- Dagens etappe var hard, men det har stort sett alle vært. Jeg har slitt en del med magen og når frokosten kommer i retur, gleder man seg ikke akkurat til 3000 høydemeter. Men kroppen kom seg og var en fin etappe med mye sti både opp og ned, forteller hun.
Et ritt som TransAlp tar på. Det er det ingen tvil om. Det går opp, veldig mye opp. Tilsammen skal de klarte 20.242 høydemeter i løpet av de åtte etappene. Og utforkjøringene er heller ikke av den lette sorten.
Hvordan føles beina etter fem etapper?
- De føles ikke bra, men ikke verre enn forventet. En flink fysio og tøying hjelper, svarer Borghild som virkelig ser frem til italiensk is når hun kommer i mål på lørdag. I morgen tar hun fatt på den sjette etappen. Den er 104 km og arrangørene frister med enda 2.781 høydemeter...
Koser seg i Dolomittene
Kristin Aamodt, tidligere deltaker i Terrengsykkel sitt treningspanel, gjør det også strålende i TransAlp. I miksklassen sykler hun sammen med italieneren Daniel Jung. I dag økte de ledelsen ytterligere da de syklet inn til seier nummer fire etter det hun beskriver som en hard, men fantastisk etappe i Dolomittene.
- Det var hardt med mange bratte kneiker. Med grei ledelse valgte vi å kjøre litt roligere og spare krefter til de neste dagene, forteller Kristin i bilen på vei til premieutdeling. Som en del av Mountain Heroes-laget har hun et støtteapparat som tar seg av så å si alt hun ikke må gjøre selv. Det vil si sykle og spise. Dermed blir det tid til å svare på Terrengsykkels spørsmål – og ikke minst restitusjon.
- Beina begynner å merke høydemeterne, men formen er bra og vi har krefter igjen til de siste etappene, forteller hun.
