Klubbene og rittarrangørene frykter at den nye avgiften vil forårsake ritt-død, redusere rekrutteringen og aktiviteten i regionen, og i verste fall splitte sykkelmiljøet.
De ti kronene som Region Øst har vedtatt neste sesong kommer i tillegg til lisensen som er påkrevet fra forbundet. Den må enten legges på startkontingenten eller bli en tilleggsutgift for arrangørene. Det har fått flere av klubbene og rittarrangørene til å se rødt.
I referatet fra årsmøtet i Region Øst 27. januar i år står det:
”Styret i regionen fremmet et forslag om at det skal innføres en avgift på ti kroner pr deltaker i tur-og trimritt fra 2017. Bakgrunnen er å skaffe økonomiske midler for utvidet aktivitet i regionen. Region Sør og Region Midt har alt en slik avgift. Forslaget skapte debatt, og enkelte mente dette ville bli en ekstra skatt for klubber som arrangerer turritt. Den nye avgiften ble likevel vedtatt mot fire stemmer.”
– Denne avgiften ble innført til tross for at to av Norges største klubber stemte i mot. Disse klubbene går aktivt inn og ber om at avgiften ikke blir innført. Det har overhode ikke vært gjort noen konsekvensanalyse av hva en slik avgift vil, sier Arild Salte, som både er rittleder i Tyrifjorden Rundt og ansvarlig for turritt-trippelen Oslo Klassikerne, samt medlem i både Rye og Bærum og Omegn CK.
Salte og flere av de berørte klubbene og arrangørene har derimot sett på konsekvensene en slik avgift vil kunne medføre.
Raner kiosk-salget
Forbundet har som formål å øke rekrutteringen og deltakelsen i turritt, men Salte frykter at den nye avgiften vil bidra til det motsatte.
– Det blir rittarrangørene som må ta utgiften, sier Salte.
– I et vanlig turritt med 200 deltakere, utgjør denne avgiften 2000 kroner for arrangøren, og med de små overskuddene som er på turritt, blir denne avgiften som å rane kiosksalget, sier han.
Les også: Tyrifjorden rundt flyttes
Kan splitte sykkelsporten
Rittgeneral Per Langseth i Kalas Cup (tidligere United Bakeries-Cup) er oppgitt over den nye avgiften. Han mener symboleffekten av å legge en avgift på turrytterne for å finansiere regionens toppsatsing er ett av de aller tyngste argumentet mot avgiften.
– Dette kan splitte sykkelmiljøet mellom sport og konkurranse på den ene siden, og tur og mosjon på den andre, og resultere i at forbundet skyver fra seg den siste gruppen. Det kan gjøre at det kommer alternative arrangementer eller en alternativ organisasjon for disse, sier Langseth.
Han poengterer at dersom en slik splitt blir realiteten, vil Forbundet miste den aller største gruppen lisensbetalere, nemlig turrytterne.
Se også: NCF: Avgiften skal sikre framtida i sykkelsporten
Administrativt mareritt
For landets største og mest populære rittkarusell blir avgiften et administrativt mareritt. KalasCup består i realiteten av en hel del ulike ritt med ulike rittkategorier og lisenskrav innbakt i ett og samme arrangement.
Cupen trekker ryttere fra alle klasser: fra aktive elitesyklister, og ambisiøse mastersyklister, til barn og ungdom, turryttere, mosjonister og trimmere, ettersom cupen er åpen for alle disse klassene i samme konkurranse.
– Skal man skille mellom de som skal betale avgift og de som slipper avgift basert på hvilken type lisens hver utøver har, eller hvilke kategorier rittet har? Eller skal alle deltakerne belastes siden cupen er åpen alle og det er tillatt for de med aktiv helårslisens til å delta i turritt? Er det rettferdig at noen skal betale avgift og andre ikke i ett og samme ritt? Og hva med de som sykler i sportsklasser, som det heter i KalasCup? Den kategorien finnes jo strengt tatt ikke i NCFs rittprogram. Er dette masterklasser (aktiv) eller turklasser? Eller ingen av delene? Og hvem skal ta jobben med å sile hvem som er hvem og servere avgift deretter, undrer Langseth.
Kan skape ritt-død
Salte tror de store maratonrittene som Birkebeinerrittet og Grenserittet vil takle den nye avgiften, enten ved å svelge kostnaden selv eller legge den på en startkontingent som allerede er på rundt tusenlappen. Men for de mindre rittene kan den nye avgiften være kroken på døra.
Salte forklarer at kostnaden med å arrangere et ritt ligger på rundt 350 kroner per deltaker. En startkontingent på 390 til 399 kroner, som er en vanlig pris på et typisk turritt uten spesielle seedingsstatuser, gir da teoretisk et overskudd på 40-50 kroner for arrangøren.
Videre trekker Salte fram at dersom rittarrangørene legger på startkontingenten med 10 kroner for å dekke inn den nye avgiften, vil det utløse et hopp i prisen på engangslisens til NCF fra 150 kroner, som er prisen på lisens for ritt der startkontingenten er under 400 kroner, til 200 kroner, som er prisen på lisens for ritt der startkontingenten er fra 400 kroner. Da vil kostnaden for deltakeren plutselig stige med 60 kroner, og at det kan heve terskelen for å delta på ritt.
Salte frykter da at mange av de lokale rittene må legge ned, og det er nettopp disse rittene som er rekrutteringsarenaene til sporten. Det vil på sikt gi mindre rekruttering til ritt og til sykkelsporten, sier han.
Les også: Unaas-brødrene svarer
Allerede innført i andre regioner
Argumentet at andre regioner, blant annet region Sør, allerede har innført en avgift, kjøper Salte heller ikke som grunnlag for å innføre en ny avgift i region Øst. Avgiftene i andre regioner er nemlig øremerket tiltak som kommer sporten, arrangørene og turrytterne til gode.
– I Region Sør har de innført en avgift på sju kroner per deltaker. Men der går 50 prosent av avgiften til å støtte tiltak som skaper aktivtiter og tilbud til barn og unge, og 50 prosent går til å drifte nettstedet turrittportalen, som blant annet holder orden på resultater, rittstatistikk, rittkalendere og adelsrangeringer, altså ressurser for turryttere. I region Øst er det ikke definert noe spesifikt formål med avgiften annet enn en ullen formulering om å styrke organisasjonen, så vi ser ikke en gang at avgiften går til å finansiere tiltak som bidrar til økt rekruttering eller aktivitet, sier Salte.
Han trekker fram at region Øst organiserer over halvparten av Norges syklister, og i fjor bokførte et overskudd på 200.000 kroner. Salte reagerer også på at avgiften bare ble innført med et pennestrøk, uten noen form for bred debatt i regionen.
– Jeg har pratet med alle de store rittarrangørene og klubbene i region Øst, og ingen av dem - ikke én - er blitt kontaktet eller informert om dette i forkant av årsmøtet i januar, sier Salte.
Les også: Dette mener NCF Region Øst
NCF sentralt er siste håp
Salte har imidlertid et lite håp om at styret i NCF sentralt kan reversere vedtaket om å innføre avgiften på forbundstinget til helga. Salte og flere av klubbene og rittarrangørene i region Øst kommer til å møte opp på tinget for å legge fram sin sine argumenter i saken.
– Styret i NCF kan si at det er uheldig at en region pålegger rittarrangørene og rytterne en slik avgift. Det høres kanskje lite ut med ti kroner, og noen argumenterer med at de har en slik avgift i region Sør og Midt, men å gjøre dette i den region Øst uten at det er gjort noen konsekvensanalyse eller definert konkret hva avgiften skal brukes til, det hører ingen steds hjemme, sier Salte.
Les også: Siste nytt om landeveissykling
