Han ble nummer 21 nesten 240 ryttere i sin klasse, og gir trener Ole Christian Fagerli mye av æren for det.
– Jeg har sikkert hatt dobbelt så mange intervalløkter i vinter, og mye mer variasjon både i lengden på dragene og intensiteten på dragene. Ole Christian Fagerli er faglig dyktig og vet hva han driver med, så jeg føler at den treningen jeg gjør nå, er optimal for meg. Det er motiverende, sier Korsmo.
Slik gikk sesongdebuten for Team Terrengsykkels Anette Røssum Bastnes
Moro å kjenne på konkurransenervene
Korsmo har drevet med terrengsykling i halvannet år, men drev friidrett på høyt nivå fram til han var midt i 20-årene.
– Det er veldig kult å kunne sykle mosjonsritt nå, og få kjenne litt på de samme følelsene rundt det med konkurranser som da jeg var aktiv i friidrett for en mannsalder siden. Da var jeg mye mer opptatt av resultater. Nå er det bare lek, men likevel er det en del av det samme, sier han.
For Korsmo blir Terrengsykkelrittet 26. mai neste konkurranse. Fram til da skal han prioritere terreng og teknikk.
– Målet er å sykle så mye av løypa som mulig, så får det gå som det går med resultatet. Men hvis jeg kommer i mål og har syklet mye, gått lite og er utslitt, så er jeg fornøyd, sier han.
Les også: Fant flyten etter fire timer
Sesongdebuterte med klasseseier
– Aalborg MTB maraton var en veldig fin opplevelse, og er et ritt jeg absolutt vil anbefale flere nordmenn å være med på. Men de som sier at Danmark er helt flatt, tar feil. Her var det mye kneiker og opp og ned hele tiden, men det er jo supert med variasjon, sier Kristin Bye Weyer-Larsen.
For henne passet den seks mil lange distansen godt, og også hun ser framgang etter vinterens treningsinnsats.
– Dette rittet var viktig for å få testet formen. Det er jo alltid beinhardt å sykle ritt, men her fikk jeg kjenne litt på en ny styrke, modighet og utholdenhet, så opplegget til Ole Christian har hjulpet mye på styrken allerede, sier Weyer-Larsen.
Det fikk hun glede av i helgas ritt.
– Jeg merker at jeg sterkere og har blitt mer eksplosiv i kneiker og i terrenget. Da er det mye lettere å finne flyten enn når man ikke kommer opp bakkene, og må av og på sykkelen hele tiden. Også er det klart man sparer mye tid og krefter på det, sier Weyer-Larsen.
– Jeg er først og fremst fornøyd med å gjennomføre uten tekniske problemer eller skader. Jeg gir selvsagt alt jeg har av krefter på ritt, og at jeg får jeg en god plassering tar jeg det som en bonus. Jeg skal ha det moro, og den dagen det ikke er gøy lenger og jeg gruer meg til ritt, vil jeg ikke mer, sier hun.
For Weyer-Larsen er det Ultrabirken som er sesongens hovedmål.
– Det føles både fjernt og skummelt akkurat nå, men jeg satser på at det blir mindre skremmende utover sesongen, og at jeg føler meg mer klar når det nærmer seg.
