Les også: Team fullt av jokere
Det kribler litt i magen før årets første ritt til helgen; Helgøyatråkket. Jeg har hatt noen vintermåneder med bra trening og oppfølging fra trener Ola Kjøren, et testritt og et par gode stiturer med gjengen rundt Milsluker´n.
Full av iver og urutine er dette en nybegynners ferd inn mot sin første sesong.
For min terrengsykkelhistorie begynte med Ultrabirken i fjor. Et par uker før dette hadde kjæresten min dratt meg ut på 3-4 stiturer i Nordmarka, så helt uerfaren var jeg tross alt ikke, til de saftige 120 kilometerne over fjellet. At jeg på overmot deltok hadde jeg lite å tape på, men å komme i mål 7.04 og 6. plass, ble en hyggelig overraskelse.
Les også: Skal løfte nivået
Bakgrunn
Det teller kanskje marginalt, men som 14-åring løy jeg på meg to år og deltok i Birken. Da på en DBS Kilimajaro og året etter med en Parkpre. Etter dette parkerte jeg sykkelen. Så kom et liv med to barn, mye jobbing og mindre trening. Men jeg beholdt Parkpre´n. Og det var denne som sikret meg den hederlige bestetid (av begge kjønn) i T2 skiftesonen under Oslo Triathlon i 2013. Å sykle uten klikkpedaler lønner seg nok bare om man har ambisjoner i skiftesonen. Men med oppgradering av sykkel, rykket jeg opp 9 plasser til pallen året etter. Løping har vært min grunntrening de siste årene og med et knippe triathlon konkurranser har svømming også vært en del av den faste treningen. Men jeg har kjent på å innimellom bli mer sliten enn opplagt av treningen og tror jeg har trent for ensformig og på jevn høy puls.
Så da jeg fikk nyss i utlysningen til treningspanelet skrev jeg mail, ringte, dro innom Fri flyt kontoret, mailet, ringte igjen og ble barnslig henrykt over å få plass.
UT I SKOGEN: Sunniva har måtte jobbe mye med teknikken, det gjør hun helst i Oslomarka. Foto: Privat.
En ny giv
Jeg er nå i fjerde måned av treningsprogrammet til Team Terrengsykkel. Planen har gitt meg en ny grunnrytme i egen treningshverdag og utgjør en stor forskjell for meg. Gjennom vinteren har jeg hatt to intervaller, to langturer, to korte økter etterfulgt av styrke og en fridag pr uke. Jeg har gått mange av de roligere og lange øktene på langrenn, som gir god generell grunntrening. Mens alle intervalløkter har gått på rulle og nå prøver jeg også å få inn en styrkeøkt i uken for å trene opp max kapasitet på sykkelspesifikke muskler.
Les også: – Intervalløktene er ikke i komfortsonen nå lenger
Etter påske har all trening, foruten maxstyrke med vekter, forgått ute. Jeg sykler på sti og avveksler med løping. Jeg har funnet meg en intervallrute i Gaustadskogen der jeg sykler oppover i 6-8 minutter drag på sti med noen vanskelige knauser. Og dette bør jeg holde på med en stund, for det er ikke akkurat i oppoverbakkene jeg setter mine QOM´s. Oppover sliter jeg både med muskelstyrke og teknikk. Jeg får fort kefir i beina, puls i taket og glemmer å tenke teknikk, mister fart og velter. Det er til disse motbakkene jeg løfter vekter og jeg håper altså på mer watt i låra.
Men ingen ting er som å sykle ute, helst sammen med andre. Jeg lærer veldig mye av å kjøre etter gode syklister. Ola er i en klasse for seg, der han leker seg opp de verste partier, og danser nedover grelle knauser. Milsluker´n-treningene er jeg også veldig glad for å være med på, da får jeg henge på dyktige ryttere og må pushe både puls, utholdenhet, teknikk og mot over røtter i Nordmarka.
STYRKE FOR BAKKENE: Styrketrening for å få litt mer eksplosivitet og trøkk i bakkene har vært et av fokusområdene for Sunniva. Foto: Privat
Venter spent på våren
Jeg har gjennom Team Terrengsykkel fått mye ny generell kunnskap og innsikt i egen trening. Jeg er blitt bedre til å følge med på pulsen og godt kjent med egen terskel. Nå er jeg litt spent på hvordan jeg skal legge opp trening før ritt og i mai skal vi igjen testes på idrettsfysiologisk laboratorium på Høgskolen i Lillehammer. Før jul fikk jeg beskjed om at jeg hadde god utholdenhet, men litt lav sprint evne. Det er noen intervaller siden, og nå er jeg spent på å se om jeg faktisk har forbedret meg, eller om det bare er en følelse.
I sesongen som kommer har jeg lyst til å prøve meg på NC terreng Maraton, der Helgøyatråkket, Montebellorittet, Furusjøen rundt og Femundrittet inngår. Og så skal jeg få med meg Å i Heiane, Grenserittet, Terrensykkelrittet og ikke minst Ultrabirken. Trans Østerdalen står også på ønskelisten, men vi får se litt hva det blir plass til. Og så gleder jeg meg helt spesielt til ukesrittet BC Bikerace i Canada, som jeg skal sykle i mixed-klassen sammen med kjæresten. Rittet starter i Vancouver, med dagsetapper på rundt 5 mil på fantastiske stier og ender i Whistler på dag syv.
Pallen på Ultrabirken er et mål for sesongen. Ellers skal jeg kjøre som best jeg kan og nyte hver tur som kommer.
Men nå kommer en sesong men mange ritt av ulike slag og jeg aner ikke helt hva jeg har i vente. Jeg skal i alle fall stille på startstrekene med barnlig glede, holde meg til treningsplanen og kjører det jeg kan.
Les også: Få mer ut av syden-samlingen
