Ny, morsom og moderne rundbaneløype på Skullerud

I tillegg til å fungere som norgescup- og NM-løypa har den klassiske Skullerud-løypa blitt brukt til flere årlige onsdags-cup-ritt i den lokale cupen som har gått under en rekke navn, fra Intruder-cup og Scott-cup på nittitallet, til United Bakeries-cup og Kalas-cup de senere årene. 

Nå venter en helt ny løype syklistene som ønsker å kjempe om heder, ære og norgescup-poeng den kommende helgen, under Oslo Terrengsykkelfestival.

Og med nyheten om at NM på Brummundal om siste helgen i August blir avlyst, kan norgescuprittet på Skullerud komme til å fungere som årets moralske NM-ritt. 

Det arrangeres rundbaneritt på lørdagen og sprintritt på søndag. Starten går 15.45 for kvinner jr, kvinner elite og masterklassene for kvinner og menn. Herrenes eliteklasse og junior-klasse starter først 17.30.  Yngre klasser starter tidligere på morgenen og formiddagen. 

Hvordan er den nye løypa?

Løypa ligger selvfølgelig på appen Strava, og du kan se den på Strava her:

Til forskjell fra den klassiske Skullerud-løypa som begynner på plassen foran Skullerudstua og tar for seg av den lille åsen nord for plassen, for så å legge på vei innover i Østmarka sørover, går den nye løypa kun på den lille åsen i nord. 

På denne åsen har IF Frøys ildsjeler hentet frem stier på kryss og tvers og gjort maksimalt ut av hver høydemeter og kvadratmeter skog åsen byr på. Rustad ILs skianlegg blir også brukt. Korte overganger mellom stipartiene foregår på skiløyper dekket av bark og grus. 

La oss gå gjennom løypa fra start til mål. Den 3,8 kilometer lange runden begynner foran Skullerudstua. Starten går i høyt tempo rett sørover foran stua før vi svinger opp skileikbakken i retning hagesenteret.

På toppen av bakken svinger vi høyre og dundrer ned til Rustad ILs gigantiske skibro. Vær lett på foten her så du unngår punktering i overgang til brua. Over brua sykler vi på stående 2-tom-4-plank, noe som allerede her suger krefter. 

Etter brua gjelder det å finne sin plass i feltet på de om lag 200 meterne i brei skiløype som følger. Fra klatringen i skiløypa går løypa inn på et smalt og svingete stiparti. Svingene er steinete og feildosert. Innerst på stipartiet vender vi 180 grader i en bratt sving. 

Stien tilbake mot skiløypa går først i en skrå travers, der det gjelder å holde høyden, før vi må klatre opp en bratt bakke og forsere en liten oppbygd steinrøys. 

En ny 180 grader fører oss bratt nedover mot skiløypa igjen. Her bruker vi senkepinnen for første gang. 80 meter og en 180 graders sving i skiløypa følger før vi må utfordre forhjulsgrepet for å få med oss mest mulig fart inn i neste stiklatring. 

Klatringen er først bratt før den slaker ut. Ny 180 graders sving rundt et tre og en kort traverserende utforkjøring tar oss ned til en seig klatring i skiløypa. Etter en venstresving må vi igjen stole på fordekket for å få med oss fart inn i den neste bratte klatringen. Denne vil mange kjenne igjen fra den gamle løypa. Røtter, steiner og løst underlag gjør denne bakken krevende bare å komme opp med beina på pedalene. Vi får kun noen titalls meter i den gamle løypa før vi svinger av mot venstre. En bergkant er krevende å hoppe opp på den første runden, med mer slitne bein vil B-linja rundt berget fort bli et førstevalg. 

Smal berg-og-dalbane sti leder oss inn i en bratt svabergutforkjøring. Senkepinnen går i bunn igjen. Kutt inn i bunnen av berget og få med fart opp i neste klatring. Den er bratt. Vi lar setet være nede og står og river i styret. En S-kombinasjon av 180 graders svinger følger før vi tar med oss fart slakt nedover mot et teknisk parti, først opp en steinrøys, så over en bratt svaberg-travers tett etterfulgt av en trang utforrenne med ugne steinrøyser midt i veien. Setet er i bunnen ned her, igjen. 

Den neste stitraversen kan enten brukes til å gampe opp farten, eller til en kort pust i bakken. Vi kommer inn i slalåm-utforen som vi kjenner fra den gamle løypa. Her er det vanskelig å finne flyten rundt de krappe svingene. Setet i bunn hjelper, men husk å ta med deg fart etter den andre venstre-svingen.

I bunnen drar vi inn i en ny travers der det lureste er å opprettholde farten med å pumpe terrenget snarere enn å trå på seg mer melkesyre. Også her kommer vi inn i en bratt svabergrenne etterfulgt av et bredt stiparti i seig motbakke. Her kan plasser både vinnes og tapes. 

Igjen havner vi i en feildosert travers rundt et tre. Prøv å ta med fart ved å sette svingen hardt før treet i bunnen av traversen. En provisorisk bjørkebro tar oss inn i skiløypa igjen. Klatringen på bark er av det tunge slaget. Ta en slurk av flaska på de neste seige barke-meterne før en ny 180 grader tar oss inn i et kort stiparti som igjen fører oss til en feildosert sving vi bør få med fart fra. Spurt opp kneika, bank setet i bunn og ta neste stitravers i god fart. 

Vi krysser raskt over skiløypa og kommer opp på en bergknatt hvor vi må snu helt rundt over noen store røtter for så å hive oss ned en bratt bergrenne.

I det neste stipartiet er det lurt å hoppe over en tverrliggende stein før du må holde grepet i høyresvingen som følger. Setet kan godt forbli lavt da vi sykler opp og ned flere bratte kanter de neste 100 meterne. En stupbratt renne leder oss inn i en krapp sving, før en slak gressbakke gir litt ro i sjela. 

Opp en høy bergkant går turen videre før vi ramler ned en ny kant med sving i bunn og finner riktig gir ut på en kort visitt i skiløypa igjen. 

Vi får bare noen få meter i skiløypa før vi igjen stuper inn i et kort stiparti med en 180 graders sving rundt noen trær.

Et nytt kort parti skiløype tar oss til toppen av Skulleruds akebakke og en bergknatt der løypas eneste bygde tre-element tar oss bratt utfor ned fra knatten. Opp neste bergknatt bør vi starte høyresvingen opp kanten før flere sporvalg åpner seg utfor før vi krysser inn i akebakken igjen.

Tvers over akebakken går det, inn på nytt stiparti som fører oss inn i en tøff klatring som avsluttes opp toppen av akebakken og inn i skiløypa. Det fortsetter oppover mot venstre før vi må brekke oss opp og over en ny bergknatt og så kaste oss ned mot skiløypa igjen.

To svinger i skiløypa gir oss fart inn i løypas siste klatring på sti som tar oss inn på en lysning i skogen der tre sporvalg kan benyttes for å forsere en grov steinrøys.

A-linja lengst til høyre går over store steiner. B-linja i midten tar en litt lengre runde ned en mindre grov røys, mens C-valget traverser rundt ekstra langt på ganske smud sti. 

En gressvold utgjør siste hindring. Unngå forhjulslanding over denne og du kan spurte de siste meterne til runding eller målgang. 

Da vi syklet runden brukte vi senkepinnen veldig flittig. Omtrent ti ganger per runde satt vi setet ned. Vi brukte ikke låsebryteren på hverken gaffel eller bakdemper en eneste gang, men ser for oss at noen vil ønske å stramme opp demperne 1-3 ganger i løpet av runden. Et middels grovt fordekk er nok lurt hvis det er tørt. Blir det vått bør man montere litt smalere og grovere dekk, i hvert fall foran. 

Løypa er teknisk krevende, mest i form av krappe svinger og hyppige temposkifter. De bratte utforrennene er skumle, men ikke spesielt krevende. Løypa egner seg godt til hardtail med senkepinne da det ikke er kjempemange slag hverken utfor eller i slakere partier. Også på fulldemper vil senkepinne være en klar fordel for flyt og fart ned de bratte partiene. 

Se videoen til IF Frøy nedenfor: