NOTS Lillehammer og Omegn søkte om 30.000 kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til klopping og vedlikehold av stier i Lillehammer i fjor høst. I forrige uke fikk lokallaget hele beløpet de søkte om.
– Dette er utrolig gledelig. Det er ikke vanskelig å få folk til å stille på dugnad, men vi er avhengig av støtte fra eksterne kilder til finansieringen, sier Ingrid Hokstad, som er leder i NOTS Lillehammer og Omegn.
Les også: Skal bygge stier og miljø
Prioriterer bynære stier
Pengene fra Sparebankstiftelsen DNB skal brukes til å kloppe og tilrettelegge stier i og rundt Lillehammer.
– Tidligere har vi kloppet og tilrettelagt mye i Øyerfjellet, men nå vil vi prioritere stier i bynære strøk, da særlig rundt Birkebeiner stadion og Søre Ål-marka. Dette er stier som brukes av mange, sier Hokstad.
Med 30.000 kroner kan lokallaget gjøre skikkelig monn i stinettverket.
– Med doble bord i bredden, pluss tverrliggere, havner vi vel på noe rundt 400 meter eller noe slikt, antyder Hokstad.
I tillegg til klopping, vil NOTS Lillehammer og Omegn bruke noe av midlene til andre former for tilrettelegging og vedlikehold.
– På enkelte stier er det aktuelt med steinsetting, og vi vil gjenåpne og rydde gjengrodde stier. Vi håper også å kunne etablere noen nye stier slik at vi kan koble sammen eksisterende stier, og gjøre det mulig å sykle litt lengre runder, sier Hokstad.
I fjor høst fikk NOTS Lillehammer og Omegn også 5000 kroner fra Statskog til stiarbeid. Disse midlene skal også brukes til prosjektene rundt Lillehammer.
Les også: Fikk 5000 kroner til stier i Lillehammer
Saken fortsetter under
Søre Ål marka er ett av områdene som skal prioriteres med midlene fra Sparebankstiftelsen DNB. Foto: Asgeir Linberg
Klare med spadene
– Det pleier ikke være så vanskelig å få folk til å stille på dugnad, og vi prøver også å gjøre jobben litt sosial og hyggelig. Selv om pengene brukes til materialer, blir det nok også kjøpt inn en pølsepakke eller to, sier Hokstad.
Men selv om dugnadsgjengen er klare for å gå i gang med jobben, gjenstår det fortsatt noen formaliteter før spadene kan settes i jorda.
– Vi trenger godkjenning fra alle grunneierne som berøres, og det er ganske mange i dette området. Nå som vi har fått midler, går vi i gang med å kartlegge hvem som er grunneiere. Når vi har det klart, håper og tror vi at det vil gå ganske greit å få godkjenning til prosjektet, sier Hokstad.