Utøvernes framtid kan avhenge av OLT-støtte: – Ubehagelig

Samtidig går han også rundt og tviler på hva som skjer med toppidrettsatsinga hans neste år, i en periode der pengene sitter langt inne både hos forbund og potensielle sponsorer.

Olympiatoppen-coach Roger Gjelsvik er blant personene som velger ut de som skal støtte via prosjektmidlene i «Det vanskelige steget». Han synes det er trist å høre om utøvernes tøffe hverdag. 

– Mats er ganske åpen på at toppidrettsatsinga hans uten støtten fra dere ikke hadde gått rundt, hvordan er det å høre hvor viktige dere faktisk blir via denne prosjektstøtten?

– Det er direkte ubehagelig. Det er tegn på hva slags tilstand toppidretten i Norge er i. Det er veldig mange særforbund som har ekstremt dårlig økonomi, og det gjelder ikke bare sykkelsporten. Det gjør at mange utøvere blir avhengig av alt Olympiatoppen kan bidra med.

– Dette er midler som i utgangspunktet skulle vært den del av finansieringen utøvere trenger for å kunne utvikle seg videre og prestere. Vi burde ha vært en del av toppsatsingen som la forholdene enda mer til rette, i stedet merker vi at bunnfinansieringen i kjerneidretten er mangelvare. Så vi opplever at vårt bidrag for tidlig blir viktig i idrettskarrieren, sier Roger Gjelsvik til terrengsykkel.no.

Sponses av foreldrene og lånekassa

Forrige uke avsluttet Olympiatoppen uttaket foran OL i Paris. 109 deltakere fordelt på 19 grener foran lekene mellom 26. juli og 11. august.

I motsetning til hva man skulle tro, er brorparten av disse utøverne ikke spesielt godt vant når det kommer til økonomien.

– Toppidretten i Norge er ikke spesielt rik, påpeker Gjelsvik.

– Det er noen få idretter som har sterke forbund som klarer å maksimere potensialet i det kommersielle via TV-avtaler og sponsorater. De fleste som skal prestere i Paris har ikke de rammevilkårene. Den største sponsoren i norsk idrett er nok samlet sett foreldre og Statens Lånekasse, forteller han.

Gjelsvik poengterer at prosjektmidlene er ment som ekstra hjelp til utøvere som har potensialet, men kanskje ikke apparatet rundt seg for å ta steget opp til verdenstoppen.

Det er i utgangspunktet ikke meninga at det skal drifte satsinga. For 2023 og 2024 mottok terrengsyklistene 400 000 kroner på deling for hvert av de to årene.

– Det er nok veldig mange utøvere som opplever en slik problemstilling, og det er ikke noen god følelse. Vi (Olympiatoppen, vår anm.) burde egentlig ha vært «toppen av kransekaka». Vår bidrag burde egentlig være at man i stedet for to høydesamlinger fikk muligheten til å legge inn en tredje. Det er slike ting som en dag kan åpne veien til profflivet, og gi dem forutsetning til å konkurrere mot andre som opplever bedre økonomiske kår, sier han.

Denne sesongen har prosjektmidlene blant annet gått til Brasil-tur for å konkurrere i verdenscupen i april, samt et høydeopphold i forkant av VM i Andorra. Turer det ellers ikke hadde vært midler til å gjennomføre.

Evaluering venter etter OL i Paris

I etterkant av lekene vil Olympiatoppen sette seg ned og stake ut en ny kurs mot Los Angeles i 2028.

Gjelsvik er forsiktig med å uttale seg konkret om enkeltutøvere, men sier følgende om prosessen videre.

– Det er riktig at fokus akkurat nå er rettet mot Paris. Når det er ferdig, vil vi gjøre en evaluering av det som har skjedd på veien fra Tokyo til Paris, og videre utover mot Los Angeles i 2028. Vi ser på utviklingen som har vært de siste tre årene og vurderer om vi føler det går i riktig retning. Jeg kan ikke forskuttere noe når det gjelder terrengsykling, men det er en idrett vi bruker ressurser på og vi ser at det er potensial å hente ut. Såpass mye kan jeg si.

– I år har Tubaas Glende og Knut Røhme nytt godt av disse midlene, hva tenker dere om prestasjonene de har gjort?

– Jeg synes de som er på terrenglandslaget gjør en veldig god jobb. Jeg kan i hvert fall ikke si at de ikke er villige til å gjøre det som er nødvendig for å komme seg ett nivå opp. De har vært villige til å endre på ting i opplegget for å skape den utviklingen vi ønsker. Samtidig så tar ting tid. Å forvente at ting skulle gå fra «OK» til «ekstremt godt» i løpet av et par år, er ikke realistisk. Jeg synes det bærer preg av at det er på rett vei. Jeg har et håp om at vi fram mot 2028 skal få fram terrengsyklister som jevnlig skal prestere i topp 10 ute i verdenscupen. Her er både Mats og Knut blant utøverne vi har forhåpninger til i den sammenhengen, sier Gjelsvik som la merke til at Tubaas Glende var helt oppe på 19.-plass i kortbane-øvelsen i Les Gets.

Landslagssjefens hjertesukk

Etter kutt i det norske terrenglandslaget foran inneværende sesong, står vi i realiteten igjen med noen få eliteutøvere, en landslagssjef med mange hatter på – men fortsatt oppsiktsvekkende god rekruttering.

Landslagssjef Eddy Knudsen Storsæter har tidligere luftet sin frustrasjon via terrengsykkel.no om hvilke forskjeller han møter ute i det store utland:

– Da vi var nede i Brasil nylig, sammen med noen få andre landslag, så kommer for eksempel Tsjekkia ned med 6-7 rytter og 3 ledere. Mens jeg reiser ned alene og er nødt til å håndtere alt, i tillegg til at utøverne tar ekstra ansvar. Tsjekkerne tror nesten ikke på det, at vi kommer fra «rike Norge», og så er det så dårlig stilt, uttalte han tidligere i år.

Han har også varslet om at Norge risikerer å gå glipp av utøvere som kunne kjempet i toppen av internasjonal terrengsykling, rett og slett fordi framtidsutsiktene for tida er såpass labre.

– Hvis vi nå skulle ende opp med å miste en utøver som Mats Tubaas Glende, hva vil det bety for terrenglandslaget?

– Først og fremst hadde vi mistet en fantastisk fin utøver i kraft av måten han er på og bidrar til laget på. Det er et bidra som strekker seg langt utover det en vanlig utøver gjør. Når vi nå er inne i en tøff, økonomisk periode, er han en av dem som stiller opp for å få det til å gå rundt.

– I tillegg er han en «late bloomer». Som junior var han rett og slett ganske dårlig. Han var ikke listefyll, men heller ikke en man tenkte at kom til å bli spesielt godt. Han har vært en sliter, og når du er det, har du også holdninger som er veldig nyttig å ha med seg videre innenfor toppidretten. På det området bidrar han også mye inn mot andre utøvere. Han har vært en utøver som har trengt litt mer tid på seg, og det hadde vært synd hvis det prosjektet skulle stopp på grunn av finansieringen. Han har ikke nådd noe «platå» ennå. Han er fremdeles på vei framover når det gjelder utviklingen av egen kapastitet, sier landslagssjefen til terrengsykkel.no.

Han presiserer at han håper det ser bedre ut for økonomien i Norges Cykleforbund neste år, og at han håper prosjektstøtten fra Olympiatoppen ender opp med å bli forlenget.