Erik Nordsæter Resell er dentredjeterrengsyklisten som har gått over til landevei i løpet av de siste ukene, og andre rytter spesifikt til det nye norske kontinentallaget Uno-X Hydrogen Development Team. Sondre Kristiansen gjorde det samme i september. Maratonrytteren Eirik Bruland går til Carl Fredrik Hagens lag Sparebanken Sør. Hagen selv gikk fra terreng til landevei for to år siden.
Samtlige har gjort det etter lang overveielse og i samråd med egne trenere og Eddy Knudsen Storsæter, som er sjef for det norske terrenglandslaget. Terrengsykkel tok en prat med landslagslagssjefen om rytterlekkasjen til landevei.
Les også: Test av elsykkel for sti
– Hva tenker du om at de går over til landevei?
– Dette er et komplekst spørsmål, og det er flere svar på det. Først av alt er jeg lei meg for å miste to fantastiske personligheter (Erik Nordsæter Resell og Sondre Kristiansen, red.anm.) som jeg har hatt mye glede av å ha i vårt miljø. Samtidig er jeg glad på deres vegne. Glad fordi potensialet deres for å bli topp syklister er større på landevei. I toppidretten må man se på hvilke kapasiteter en utøver har, og på bakgrunn av det velge hvilken gren man må satse på om målet til utøveren er å etablere seg i verdenstoppen.
– For Resells del er han en uhyre sterk rytter og har sin styrke i flate løyper som krever høy watt. Sondre har meget høy aerob kapasitet og vil kunne utvikle seg til en sterkt etterlengtet rytter for de store fjellene. For norsk sykkelsport vil de kunne bidra til å løfte norsk landeveissykling. For oss som forbund er det viktig å hjelpe utøvere å velge gren utfra deres styrker og svakheter og hvor de har størst potensial.
Saken fortsetter under
Sondre Kristiansen under European Games i Baku i fjor. Foto: Eddy Knudsen Storsæter/NCF
Les også: Flere utstyrstester av sykler og utstyr for terrengsykling
– Hva er det de får i landevei som ikke terreng kan tilby?
– Dette er delvis besvart til forrige spørsmål. Det dreier seg i første omgang om å veilede utøverne med tanke påderes kapasitetsprofil sett opp mot arbeidskravene. Det er viktig å understreke at de ikke er tapt for syklingen. Overgangen til landevei gjør bare at det åpner seg et nytt kapittel i deres idrettskarrierer, som blir spennende å følge med på. I disse tilfellene er beslutningene tatt på bakgrunn av en faglig vurdering hvor potensialet er størst.
– Men det er klart at det er mer penger i landevei enn i terreng. Den store forskjellen på landevei og terreng er at systemet under landslaget er langt bedre utviklet i landevei. Det betyr at det er flere utøvere som har et opplegg rundt seg på nivået under landslaget.
– Noe av årsaken til at dette er annerledes i de to grenene, er delvis at landevei er en lagidrett og ikke minst at det er rom for flere typer utøvere på landevei. Med flere typer utøvere mener jeg at det er utøvere som har spisskompetanse på forskjellige typer løyper. Vi har klatrere som kan vinne i fjellet, men som er sjanseløse i en flat spurt. I terreng er det stort sett «små» ryttere som er med i toppen. Terreng betinger at utøverne har en stor aerob motor for å nå det høyeste nivået. Du kan ikke som terrengsyklist ligge på hjul og ta spurten. Det er knallhardt, og du må ha de rette forutsetningene for å lykkes.
Saken fortsetter under
Hva gjøres i terreng for å holde på utøverne?
– Oppgaven til landslaget er å ta vare på å sikre et sportslig opplegg for de som har potensial til å ende opp i verdenstoppen. Dette står nedskrevet i vårt SPD (sykkelpolitisk dokument, se under) at vi skal være en toppidretts- og prestasjonskultur i verdenstoppen. Landslagets primære oppgave er å jobbe med dette som mål. Det innebærer prioriteringer av midler og metodikk for å oppfylle denne målsetningen. Dette er en prosess som til en hver tid er under utvikling i forhold til tiltak og daglig arbeid med utøverne.
– Å holde på utøverne er et felles ansvar i hele sykkel-Norge, uansett gren. Vi vil ha med så mange som mulig så lenge som mulig. En idrettskarriere for en syklist starter med å melde seg inn i en klubb og gjerne i en klubb som har en sykkelgren som man trives med. Hvilken gren man velger er ofte styrt av tilbudet på stedet hvor utøverne bor. Etter hvert som utøverne blir eldre kan det vise seg at den grenen de startet med kanskje ikke er ideell i forhold til den enkelte utøvers egenskaper.
– Når det kommer til toppidrett, er vi oppe på siste steget i prestasjonspyramiden. Her er toppidretten brutal: du må velge riktig gren om du skal bli best i noe. Det er etisk aspekt i dette. En utøver som jobber iherdig og gir alt for idretten sin, men som ikke har de rette egenskapene, vil uansett ikke nå til topps så lenge utøverens kapasitet ikke oppfyller arbeidskravene i den spesifikke grenen. Vår rolle i toppidretten er å veilede på dette temaet. Først av alt av etiske grunner. Om vi ikke gjør det, gjør vi ikke jobben vår.
Les også: Siste nytt fra Terrengsykkel
Sykkelpolitisk dokument (SPD)
NCF´s mål i perioden 2016 – 2020:
Ta minst 4 mesterskapsmedaljer i EM og VM hvert år.
Norsk verdensmester i kvinnesykling LV i perioden.
Medalje i både dame- og herresykling i Tokyo i OL 2020.
Utvikle en unik treningskultur/filosofi på landslagsnivå som implementeres i regionene og klubbenes utviklingsstrategi – enhetlige tanker om hvordan man skal bli god.
Målsetning om å ha deltakere i internasjonale parasykling-arrangementer.
Vi skal ha minst én syklist i Paralympiske leker.
Resultatmål i VM i Bergen 2017: Medalje i både herre- og kvinneklassene (sr og jr).
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:
Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti
Klatring: Slik velger du klatresko
Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre
Fri Flyt: Test av allsidige topptursekker
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
Landslagssjef terreng Eddy Knudsen Storsæter. Foto: NCF
