Det er ingen tvil om at når det kommer til internasjonal oppmerksomhet så stiller terrengsykling i andre rekke sammenlignet med landeveissykling. OL-konkurransene i terrengsykling er for mange de eneste terrengsykkelrittene de vil se. Da landeveissyklingens aller største stjerne, slovakiske Peter Sagan annonserte at han vil delta i terrengsyklingen i Rio var det en gavepakke for rittets oppmerksomhet i media.
Les vår sak om Gunn-Ritas medalje-sjanser i Rio-OL:
SAGAN: I 2009 Var Peter Sagan verdens beste junior i terrenget. Foto: Rob Jones.
Sagan er en fabelaktig syklist. Han er en av de aller mest allsidige på landeveien, og han vant også junior-VM i terrengsykling i 2008 i italienske Val di Sole. Mye har skjedd i internasjonal terrengsykling de siste årene. På de samme årene har Sagan gått fra å være en super-talentfull junior til å bli både verdensmester og fire ganger grønn-trøye vinner i Tour de France på landeveien.
I årets OL vurderte Sagan det slik at landeveisløypa var for tøff og inneholdt for mye klatring til at han kunne ta medalje. Sagan har likevel ikke vært den som skyr unna utfordringer og da muligheten til å sykle rundbanerittet i terrengsykling i Rio i stedet bød seg var ikke Sagan vond å be. Sagan er en klar outsider i terrengrittet, og en klar gavepakke for herrerittets oppmerksomhet i media, men vi i Terrengsykkel levner superstjernen små sjanser på medalje.
Her er grunnene til at Sagan ikke kommer til å ta medalje i terrengsykling i Rio:
Et rundbaneritt stiller helt andre krav enn et tøft landeveisritt - først og fremst høyere fart over kortere tid, i tekniske terreng.
Terrengsyklingens største stjerner er ekstremt gode på akkurat de tingene som kreves for å vinne et rundbaneritt. Både Nino Schurter, Julien Absalon og Jaroslav Kulhavy har kjørestyrke som matcher de aller beste landeveissyklistene, i tillegg til at de har tekniske ferdigheter rendyrket til formålet.
Sagan må finne seg i å stille opp et stykke bak i feltet. I terrengsykling er det viktig å komme godt ut fra start. I Rio-løypa vel så mye som i trange verdenscupløyper. Sagans startposisjon vil gjøre det ekstra vanskelig for ham å komme seg fremover i feltet. Han vil også bli sårbar for kløning og fall hos ryttere foran seg.
Sagan er for tung. Terrengsykkelsporten er en sport for likere kroppstyper enn landeveissykling, og er mer å sammenligne med klatretyper, enn spurt- og klassiker-syklister som Sagan. Sagan vant klassikeren Flandern rundt overlegent i våres, men av landeveisritt som minner mer om kravene til terrengsyklister så er det ritt som Fleche - Wallone og Liege - Bastogne - Liege som gjelder. I disse rittene er det lettere typer som dominerer. Sagan er med sine 79 kilo feltets tyngste. Det vil koste ham sekunder i klatringene.
Sagan mangler erfaring fra terrengritt. Ritterfaringen fra landevei vil selvfølgelig kunne veie opp mye og Sagan er vant til å takle vesentlig større press enn det han er utsatt for i Rio. Han har ingenting å tape og bør kunne sykle med lave skuldre. Det er likevel ikke nok.
Hvis ikke Sagan vinner, hvem da?
SUPERTRIO: Absalon, Schurter og Kulhavy kommer til å gjøre opp om gullet i Rio. Foto: Øyvind Aas
Sveitsiske Nino Schurter må regnes som en av de største favorittene i dette OL. Den teknisk finslepne 30-åringen er de siste års mest dominante terrengsyklist. Han har fem VM-gull i rundbane inkludert i år. I tillegg til at han har vunnet verdenscupen sammenlagt fire ganger. Schurter tok bronse i OL i Beijing i 2008 og sølv i London i 2012. Schurter har allerede vunnet tre verdenscupritt i årets sesong og det er forventet at den spurtsterke og taktisk smarte Schurter tar steget helt til topps i Rio.
Franske Julien Absalon vil være Schurters største hindring på veien. Absalon har to OL-gull fra før, fra 2004 og 2008. Han har også VM-gull i rundbane, samt har vunnet verdenscupen sammenlagt 6 ganger. Årets sesong har vist at han fortsatt holder koken og Absalon leder årets verdenscup etter å ha tatt to rittseiere, to andre- og en tredjeplass forøvrig. Absalon vant VM sist i 2014 i Hafjell og har ikke klart å slå Schurter i VM siden. I årets VM ble det bronse, bak Schurter og Jaroslav Kulhavy.
Tsjekkiske Kulhavy tok gull i London, og vant både VM og verdenscupen sammenlagt i 2011. Siden London-OL har 31-åringen slitt med skader og senest i vinter pådro han seg et komplisert brudd i albuen. Dette har han holdt ham unna pallen i årets verdenscup, men i VM på hjemmebane i Nove Mesto i juli var Kulhavy tilbake på pallen. I London ble rittet til slutt en duell mellom Kulhavy og Schurter der råsterke Kulhavy til slutt spurtslo Schurter om gullet.
Kulhavy har bygget hele sesongen mot VM og OL og er forventet å være i superform til årets aller viktigste terrengsykkelkonkurranse.
Siden mai 2013 er det ingen andre enn Schurter, Absalon og Kulhavy som har vunnet rundbaneritt i verdenscupen eller VM. Det vil være en kjempeskrell hvis gullet ikke går til en av disse tre i Rio. Mye kan skje i terrengsykling, men alt peker mot at gullet enten går til Schurter, Absalon eller Kulhavy. Det er likevel sannsynlig at det kan bli mulig å sykle seg inn på medaljeplass for enn eller to andre enn de tre dominante herrene nevnt over.
UTFORDRER: Maxime Marotte er den som står først i køen bak de tre store. Her bak lagkamerat Victor Koretzky som også er en medaljekandidat i Rio.
Først i køen bak supertrioen står franske Maxime Marotte.
30 år gamle Marotte har hatt en flott sesong i verdenscupen og ligger på tredjeplass etter en sesong med fire pallplasseringer på fem ritt. Noe som også sier en del om Schurter og Absalons grep om verdenscupen. Marotte og Absalon kan sykle taktisk i OL, men lite tyder på at det kommer til å bli gjort. Terrengsykkeltradisjonen er preget av hver mann for seg selv-sykling og kamp innad i lag, snarere enn samarbeid. Også i mesterskap som VM og OL.
Marotte har sin styrke i klatringene og bør derfor finne seg godt til rette i den klatretunge løypa i Rio.
Marco Fontana fra Italia tok bronse i OL i London, til tross for at han brakk setepinnen med en runde igjen. Fontana har foruten en bronse i VM på Hafjell i 2014 ikke vist lignende takter som i London. Han er likevel en å se opp for.
SHOWMANN: Marco Fontana kan være best når det gjelder slik han var i London i 2012 og i Hafjell i 2014. Men lite tyder på medalje i år. Foto: Snorre Veggan
Danske Simon Andreassen er kanskje den største sensasjonen i årets terrengsykkelritt i OL. 19-åringen fra Silkeborg er rittets yngste og er nok med i Rio som en læregutt. Unge Andreassen er dobbelt juniorverdensmester i rundbaneritt, og tok også VM-gull i sykkelkross som junior. Som første års U23-rytter har han fått det tøffere, men han kvalifiserte likevel til OL som Danmarks beste terrengsyklist. Andreassen er en som kan gjøre spennende ting i rittet i Rio. Se opp for en knallstart med mulighet for fall bakover utover i rittet.
UNG: Simon Andreassen er bare 19 år, men likevel en utfordrer til en topp ti plassering i Rio. Foto: Øyvind Aas
Andreassen og Kulhavys lagkamerat i Specialized, New Zealandske Sam Gaze er en annen spennende rytter i Rio. Gaze har herjet i U23-klassen i år og vant VM-rittet i denne klassen. Han er en lynrask teknikker som også har VM-gull fra sprint å vise til fra før. Gaze veier det samme som Sagan og vil nok også måtte slite for å henge med helt i toppen helt til topps.
SPRINTSTERK: New Zealandske Sam Gaze er regjerende U23-verdensmester. Han kan overraske i Rio. Foto: Snorre Veggan.
OL-rittet i terrengsykling for herrer i Rio går søndag 21. august med start 17.30 norsk tid.
Les også OL-omtalen i Terrengsykkel nummer 63 som er i salg nå.
