Opphavsrett alle bilder: Sjur S. H. Melsås/Terrengsykkel
Appellerende anmarsj: Kommer du fra Alta over Sennalandet får du en komfortabel innsikt til Finnmarks viddelandskap. På start rittdag var skyene i oppbrudd etter nattens regnskurer.
Skaidi: Midt mellom Altens Talvig og Hammerfest. Sånn cirka.
Ikke noe stress: Startområdet ble raskt fylt opp en time før rittstart.
Rittmat: Kanskje ikke, men hjemmelagde kaker er langt bedre enn junkfooden servert under andre ritt.
Syklende general: Odd Peder Wang-Norderud arrangerer Skaidi Extreme. Så deltar han.
Lurt smil: Med visshet om at det skal gå bra, formodentlig.
Ikke noe stress II: En av de åpenbare forhåndsfavorittene, Karl Platt, kom åpenbart ikke til Finnmark for å være stresset før start. Han måtte allikevel ta til takke med en sølvmedalje til slutt.
Første stiparti: Lars Granberg holdt driven gjennom hele rittet, og ble beste nordmann med sin tredjeplass.
Ikke bare tørr torv: Innimellom torv og tørr jordbunn lurte søledammer og glatte steiner. Rittet skifter løype hvert år, og underlaget deretter. ATV-spor er riktignok en gjennomgangsfigur.
Over skogen: De første over skoggrensen var ungdomsrytterne. Og en danske.
Fokus: Søren Nissen, fersk Ultrabirken-vinner, tok tidlig teten. Han økte og økte mellomrommet til Karl Platt, og tok en overbevisende seier, med over åtte minutters margin.
Flyvende selskap: Dronehumming ble selskap for de fleste deltakerne i løpet av dagen.
Flyvende selskap II: Mens andre var der mer for egen skyld.
Opp, opp, opp: Stigningen opp over Skaidi var seig, og etter teten ble feltet strukket bra ut.
Høydepunkt: De fleste fikk nok en lettelse i humøret når mastene på linken, det åpenbare toppunktet, dukket opp over åsen.
Belønning: Etter toppunkt venter som regel en utfor, og arrangørene hadde merket opp en utfordrende og morsom sti ned av fjellet. Her Stefan Sahm, som skulle ta sjetteplassen.
Bit tenna sammen: Hildegunn Gjertrud Hovdenak kjørte hardt gjennom Skaidi Extreme, og ble med sin sølvmedalje beste norske kvinne.
Kontrollert: Nederlandske Hielke Elferink stakk av gårde med seieren i kvinnenes eliteklasse, etter blant annet en overbevisende utfor ned fra linken.
Billedskjønt: De fleste hadde mer enn nok på å komme seg ned utforkjøringene i ett stykke, men noen pauserom ble det til å få med seg utsikten. Kan du si Goahtemuorjohka?
Ta det med ro: Mange tok til vettet, og hoppet av sykkelen for å løpe isteden.
Men: Løs og våt torv gir ikke nødvendigvis så mye tryggere ferdsel til fots.
Fortsatt vidde, fortsatt fint: Etter å ha syklet ned i dalbunnen bar det oppover igjen.
Selvfølge: Så mye skarpe steiner eller tegnestifter var ikke å finne. Men punkteringer ble det en del av uansett.
Siste, lange nedover: Ikke ukjente Lars Ragnar Manengen, susende ned mot en åttende plass.
Flyt og fart: De siste par hundre høydemeterne ble spedd ut over noen kilometer, nok til å holde på farten med nok til å kjenne på melkesyren også.
Ingen grunn til å sakne farten: Hielke Elferink legger inn noen siste tråkk før det bikker ned i skogen.
Slipp bremsene: Gjennom skogen var det gode muligheter nå toppfart.
Ikke noe Finnmark uten ATV: De er faste innslag, både i form av maskiner og spor.
Velg spor: Social singletrack, konversasjonsspor, kall det hva du vil. Under rittet var det bare snakk om å komme seg ned så raskt som mulig uten trøbbel.
Rett fram, men bløtt: Trøbbel var dog mulig å finne, gjerne i form av våte partier eller bekkekryssinger.
Klar oppfordring: Hyttefolket satte ut bordet, men ikke for å by på mat.
Hardhaus: Mens medaljeseremonien startet, rullet de siste deltakerne, som dermed hadde holdt på lengst, i mål.
Sjarmøretappen: Et flott stiparti utgjorde siste del før mål.
Målbål: En elvekryssing tidlig i rittet sørget for at mange kom i mål med kalde føtter.
Ingen skuffet mann: I alle fall ikke med bålkaffe og varme klær.
Gullsjekk og varm lue: Så bra det kunne bli i mål for Hielke Elferink.
Happy Holger: Søren Nissen og hans bevis på finnmarksk førsteplass.
Vel hjem.
