– Det er nok litt min egen skyld at skaden er tilbake. Jeg er ikke flink nok til å tøye. Vi starter hver etappe med kalde muskler og går rett inn i 400 til 500 watt hele den første timen, sier Saw, og legger til at han også har gått på noen unødvendige nybegynnertabber denne uka.
– På den første etappen var vi kjempegode en god stund, og vi var oppe og snuste på topp ti. Men det var blant annet fordi ett av topplagene punkterte og vi så to stygge velt. Emil Lingren trynet to ganger og brakk albuen, sier Saw.
Med så mye action i feltet rundt seg glemte Saw helt grunnleggende regler og fikk ikke i seg verken gel eller barer før han gikk helt næringstom.
– Jeg var faretruende langt nede 13 ganger på de siste 30 kilometerne. I det hele tatt gjennomførte jeg første etappe ekstremt dårlig, sier han, og legger til at når du allerede er næringstom er det for sent å fylle på og forvente å kunne prestere videre.
Les også:
Brutal start på Cape Epic
På andre etappe ble det samme kaldstarten med 0 til 400 watt fra startskuddet gikk. Men Saw og makker Ola Kjøren hadde lagt førsteetappens tabber bak seg og la i veg med nye krefter og ny iver.
– Jeg følte meg i superslag og Ola var også i slag, så vi plukket ned flere lag utover etappen og lå etter hvert lovende an, og ble til slutt nummer 13, sier Saw.
Men kneskaden fra i fjor var tilbake, og skuffelsen er minst dobbelt så stor.
– Jeg har en senebetennelse i kneet. Den tar irriterende lang tid på å bli bra, og jeg må starte rehabilitering og opptrening med det samme, sier Saw, som egentlig vet godt hva som skal til for å holde skaden i sjakk.
– Jeg må være nøye på å tøye slik at jeg får balansert kneet. Men normalt starter vi ikke lange klatreetapper klokka 0700, rett etter frokost med kalde muskler, forklarer han.
– Jeg vet at jeg har vært for slapp med tøyingen her nede, spesielt med tanke på det som skjedde her i fjor, men kondisen min har gjort det mulig for meg å kjøre på maks fra første tråkk, sier Saw.
– Prisen er den samme som i fjor: jeg får senebetennelse.
Les også
Over og ut for iHus 2 i Cape Epic
Saken fortsetter under
iHus 2 med Greg Saw og Ola Kjøren er nå redusert til Kjøren, som sykler i outcast-klassen for single ryttere. Foto: iHus Racing
Saw innrømmer at det er tøft å være ute av konkurransen.
– Det er så utrolig flott i Sør-Afrika, men nå er den virkelige action og moroa over for meg igjen, og nå må jeg virkelig gå i meg sjøl. Jeg er glad i lagkameratene mine, men nå føler jeg meg litt på utsiden av laget, sier Saw.
– Jeg savner ungene mine ekstra mye nå som jeg har tid til å tenke mer, og da er det ikke bare moro å være syklist. I fjor var det veldig tøft, og jeg var veldig deprimert over skaden. I år er jeg sinna på meg sjøl igjen, sier han.
Når det er sagt, er Saw stolt av lagkameratene i iHus 1 og 2, men han vet at om laget skal innfri målet om å få ett lag blant de ti beste sammenlagt, må det jobbes knallhardt hver eneste etappe.
– Jeg fra resultatene at de ti beste lagene er i en klasse for seg selv. Så skal iHus 1 komme inn der sammenlagt må de kjøre jevnt og unngå tekniske problemer, noterer han, og legger til at det blir spesielt tungt for Lars Granberg.
– Jeg ser at Lars jobber ekstremt hardt for å holde farten til Søren, men Lars er en målrettet kar. Tredje etappe var spesielt tøff, varm og støvete, og etter målgang så jeg at Lars var ganske utmattet.
Les også:
Moroa koster krefter
Med så mange og tøffe kilometer totalt, er det egentlig på fjerdeetappen at den virkelige konkurransen starter, sier Saw.
– Jeg er ikke helt sikker på at Ola og jeg ville vært godt nok forberedt for å kjøre slik i åtte dager. Men Ola kjørte så bra på første etappe da jeg gikk næringstom at han ville vært i nærheten av topp ti.
Med Saw ute av laget, sykler Kjøren solo resten av rittet i outcast-klassen.
Les også:
Vil inn blant de ti beste
