Foto: Eivind Eidslott og Geir Anders Rybakken Ørslien
Kommer du sørfra, begynner du fra Hellesylt og kjører riksvei 60 mot Stranda. Etter fem minutter kjører du inn i Ljønibb- og Hamregjøltunnelen, som etter tre kilometer munner ut i Strandadalen. Noen hundre meter nord for tunnelåpningen ser du en treportal på venstre hånd. Her parkerer du bilen, stien begynner rett til venstre for hytta oppe i bakken.
Det første partiet opp mot Herdalsvatnet følger en gresskledd kløvsti, og er lettkjørt og greit. Oppe ved vannet ser du bort på den første stigningen, og den er real. Vi kom dit 1. juni, da lå fortsatt snøen tykk over deler av fjellsida. Dermed måtte vi klatre rett opp forbi de fleste av hårnålssvingene som lå begravet her, men vi så mange nok av dem til å skjønne at dette er storslagen underholdning for de som er glad i krevende klatring på sykkelen.
Oppe på toppen er det bare én ting å gjøre: Snu seg rundt og nyte utsikten mot Stranda. Lenge. Før du ruller bortover til den første nedkjøringen mot Nykkjevatnet. Her er det bare å gi full gass, den smale stien går på fast underlag i slakt terreng – og blir bare morsommere jo fortere det går. I bånn av bakken sykler du bort langs myra og runder Ljødalsnibben på østsida.
Her begynner nok en nedkjøring, et bredere og mer steinete parti ned mot Ljøsetra, som skapt for testkjøring av dempegafler. Nede på Ljøsetra har du sannsynligvis den villeste utsikten du kan sykle deg til her i landet: Herfra går fjellsida bratt ned i Sunnylvsfjorden som ligger på tvers nedenfor deg, og rett forut skjærer Geirangerfjorden seg inn mellom bergveggene. Det er bare å gi seg ende over.
Men det kommer mer: Ljøbrekka, med sine 32 hårnålssvinger. Den stien tar deg fra seters og ned til riksveien på en måte som gjør det vanskelig å tørke av seg fliret etterpå: Den har tekniske partier, den har raske partier, den har enkelte svinger fra drømmeland og dessverre et ugreit trekk:
Løypestrengen fra setra som ligger i et lavt strekk ned langs Ljøbrekka og uheldigvis krysser stien rundt ti ganger før du er nede.
Denne stålvaieren henger i alt fra hode til pedalhøyde, og er ikke lett å se. Hold utkikk, og konsentrer deg så du ikke glemmer å huske på den midt i all moroa. Det vil gjøre vondt.
Jeg så den i seneste laget et par ganger, og dukket så seint at jeg var overrasket over ikke å få kappet nesa på vei ned.
Nede på riksveien igjen er det bare noen få minutters sykling før du når tunnelen. Vi valgte å ikke sykle gjennom tunellen - vi hadde verken lys eller reflekser med. Dermed haiket svette og fæle Eivind gjennom tunellen med noen fine bergensfruer i VW Polo, som slapp ham av ved bilen vår inne i strandadalen.
Les også: Anbefaler disse turene i Sunnmørsalpene
Les også: Nye ski og bindinger fra Dynafit
