Team Terrengsykkel er treningspanelet i bladet Terrengsykkel. Hvert år plukker vi ut fire deltakere som får skreddersydd treningsopplegg- og oppfølging av trener. Årets panel består av Maria Bergli, Lars Erik Johannessen, Wibekke Ombye og Tor-Arne Tømte. Treneren er Henrik H. Kippernes fra Aktimed Trening, og fysiske tester blir gjort hos Joar Hansen på Høgskolen i Lillehammer. I tillegg til å lese om treningspanelet i bladet, kan du følge utøverne her på terrengsykkel.no gjennom sesongen.
Les også: Thriller i Nesbyen
Treningsblogg skrevet av Maria Bergli i Team Terrengsykkel.
Denne helgen var det tid for Nesbyenduo, årets første ritt i 80-20serien. Nesbyen leverte som alltid stier av topp kvalitet og lange, til tider krevende, fartsetapper. Rittet bestod av sju fartsetapper fordelt på lørdag og søndag, og det ble tilbakelagt over 2800 høydemeter på snaue seks mil.
Nesbyenduro 2015 var det aller første rittet jeg deltok i, og jeg husker det som et enormt slit hvor nervene var ute av kontroll og jeg ikke hadde det noe særlig gøy på sykkelen. Men takket være morsom sykling på noen av etappene ble jeg med på flere ritt. I fjor var målet mitt å fullføre rittene jeg deltok i og det var en bonus om jeg ikke kom på siste plass.
I år hadde jeg litt høyere forventinger til hvordan det skulle gå i Nesbyen. Ikke i den forstand at jeg skulle nærme meg de beste, men jeg hadde håpet å være nærmere de som ligger på midten av resultatlista. Jeg følte jeg hadde forberedt meg greit til rittet med en del turer på sti og tidlig sesongstart i Telemark. Testen på Lillehammer som ble gjennomført uken før viste at jeg har hatt progresjon på det fysiske og at treningen jeg har lagt ned i vinter har hjulpet på kondisen.
BRATT: Maria slet med å finne godfølelsen på noen av etappene i Nesbyen. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Rittnervene som jeg har kjent mye på tidligere var tilstede denne helgen også, men kanskje ikke like ille som tidligere. Men tross forberedelser og forbedret form følte jeg ikke at jeg fikk noe særlig flyt i kjøringa og lite fart på sykkelen. Jeg tok med selv ofte i å stå i dårlig posisjon på sykkelen og være passiv. Ut fra første etappe var det en del knot og senere et saftig tryn som ikke var lett å riste av seg. Underveis i rittet på lørdagen og videre utover kvelden kjente jeg veldig på at dette ikke gikk som forventet, noe resultatene bekreftet. Det var litt kjipt og jeg synes det var vanskelig å nullstille hodet før søndagen da det i tillegg var meldt masse regn.
Les også: Jentene kjempet til døra i Nesbyen
Første etappen på søndag var en lang og til tider sleip etappe hvor jeg gjorde det meste galt. Selv om jeg vet svært godt at sykkelen sklir hvis jeg bremser på vått svaberg hadde jeg ikke guts til å bare la det stå til. Jeg klarte ikke å slippe bremsene og hadde mange klønete tryn hvor sekundene røynet på og selvtilliten sank. Heldigvis fikk gikk de to siste etappene litt bedre og jeg tror til og med jeg smilte litt i bunn av etappe 6 da jeg hadde fått god flyt og hadde det gøy! (Lurt av arrangørene å legge de morsomste stiene sist)
Etter en liten virkelighetssjekk med meg selv kan jeg vel konkludere med at jeg har trent mye og bra på en del områder, men ikke nok de på områdene som skal til for å gjøre det bra i løypene i Nesbyen. Underveis ble jeg stiv i både armer og lår, og det kommer nok av at jeg ikke har trent så mye på sammenhengende nedoverkjøring. Jeg har masse å gå på for å holde ut i etapper opp mot 10 minutter. Men kanskje aller mest handler det om å få kontroll på hodet for å tørre og slippe opp og tåle nervene.
MOT MÅL: Maria Bergli spurter mot mål på siste etappe. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Det jeg tar med meg på den positive siden er formen føltes veldig bra. Jeg var ikke like sliten underveis eller på transportene som jeg har vært på tidligere ritt. Jeg går heller ikke av sykkelen like mye som jeg gjorde før i vanskelige partier. På resultatsiden tar jeg med meg et minutts forbedring i konkurransetid på FE6 fra i fjor og at jeg totalt sett er ca 5 minutter nærmere de raskeste enn jeg var i fjor.
Realiteten er kanskje at jeg faktisk ikke har trent mye endurospesifik teknikk og at jeg kanskje ikke har forutsetningen til å gjøre det så mye bedre enn i fjor. Det er en litt kjip følelse å kjenne at resultatet ikke står til forventningene, men jeg tror og håper at mye av grunnlaget er der for at jeg skal prestere litt bedre i neste enduroritt med litt trening. Men nå skal først kondisen få testet seg i Terrengsykkelrittet!
Vil du lese mer om Team Terrengsykkel, følg med i bladet Terrengsykkel! BESTILL ABONNEMENT!
